Jeg vil gjerne bruke anledningen til å takke lyloynar og kineseek for deres nøkterne skepsis og respons i tråden. Dere har komt med noen gode poenger begge to, og en av grunnene for at jeg lagde tråden var jo nettopp å få motargumenter som dere har lagt på bordet, nettopp for å friske opp i min egen virkelighetsoppfattning. Det å være skeptisk til alt man leser, er alltid viktig, men dette gjelder også teorier som idag er akkseptert i den allmenne vitenskapen. Man må huske på at vitenskapen alltid fornyer seg selv. Jeg er ingen tilhenger av å blindt tro på noe 100% uten å ha erfaringer som backer det opp, for når det er sagt så er erfaringer det eneste man kan stole på i denne virkeligheten etter min mening. - Derfor mener også jeg at det å blindt tro at det ikke eksisterer noe utenfor denne virkeligheten også er like drøyt som å påstå at det gjør det, da man simpelt og greit ikke kan vite dette, med mindre man har kommet tilbake fra de døde. Det er nemlig ingen som vet hva som skjer når man dør. Å det å være død i denne verdenen er jo som kjendt mer normalt enn å være levende, da ca 99,9999% av alt som noen gang har eksistert her er nå dødt , og det som nå lever i dette fnugget av et øyeblikk, vil være dødt veldig snart, på et eller annet tidspunkt. Det at ingen vet hva døden egentlig går ut på åpner selsvagt for eksistensielle spørsmål og grublerier. At grublerier om hva som er på den andre siden, stadig blir stemplet som useriøst , ønske-tenkende tull, syns jeg er synd, da jeg personlig mener jeg at er meget relevant innenfor temaet "vitenskap og forskning" ,- som da er navnet på dette underforumet.

For dere som frustrerer dere over mine "bunnløse" påstander, (og til de få som støtter meg), vil jeg gjerne meddele en av mine erfaringer som har vært med på å overbevise meg om at det er noe som foregår på et metafysisk plan i forhold til vår fysiske virkelighet. Jeg skal holde det kort og til poenget.

Jeg møtte på en likesinnet person over mIRC da jeg var rundt 15 år. Han bodde i Malta, og jeg her i Norge. I 5 år frem til idag (er 21 nå) har vi chattet gjennomsnittlig nesten daglig, og de siste årene alltid pratet om at vi måte treffe hverandre en vakker dag, uten at det egentlig ble noe seriøst planlagt, men vi var sikre begge to på at det måtte eventuelt skje. Opp igjennom tiden har vi hatt mangt med webcam samtaler og jeg hadde svakt blitt kjendt med hans livstil og livet hjemme med familien hans der han bodde. Så plutselig en natt, våren 2008 har jeg en drøm om at jeg befinner meg i rommet til min gode internett-kamerat. Og han står forann meg og smiler. Vi har endelig truffet hverandre sier vi i kor, mens vi holder rundt hverandre, ser inn i hverandres øyner og ler av glede. Det hele føles utrolig ekte og virkelig. Han forlater rommet, og jeg går ned trappa og treffer på ham og kjæresten hans utenfor huset sitt, og jeg får intrykk av at vi skal "ut på eventyr". Så husker jeg ikke mer.

Dagen etterpå drar jeg på jobb, logger meg på msn som vanlig fra kontoret, og opp kommer en instant message fra min venn som hysterisk begynner rett på og å fortelle om den sprøe drømmen han hadde samme natt, hvor han hadde møtt meg på flyplassen i Malta, dratt hjem til huset sitt, opp til rommet og gjentatt omtrent nøyaktig samme prosess av den biten jeg selv husket fra min drøm. Dette fortallte han non-stop til meg før jeg fikk så mye som nevnt noe om at jeg hadde drømt nøyaktig det samme , samme natt. (eneste var at jeg ikke husket flyplass biten). Når jeg fortellte han om min versjon av drømmen, som viste seg å være 99% lik hans egen, ble vi mildt sagt sjokkert.
La det være sagt at vi på ingen tidspunkt tidligere i de 4 årene vi hadde hatt web-kontakt, hadde hatt drømmer om hverandre, verken meg eller ham,- og det hele endte med at jeg reiste til Malta samme år, og besøkte ham, og bokstavelig talt gjennopplevde episoden vi hadde begge drømt den natten noen måneder før.

Måten jeg forteller dette på kan høres overromantisert og overdrevet ut, men jeg sverger på at alt jeg sier er 100% fakta, men for alle som er utenfor denne erfaringen , vil det selvsagt fremstå som intet mer "rantings of a madman", dog plusser du på et par til av erfaringer og opplevelser som dette, er det nok til å forandre ens eget virkelighetssyn, uavhengig av hva dagens profilerte vitenskapsmenn mener. . Terrence Mckenna sa en gang at det eneste man har mulighet til å ta med seg tilbake fra "den andre siden" er idèer. Og det er det jeg legger fram i denne tråden, - en omdiskutert, og i mine øyne, - vitenskaplig idè, om en metafysisk virkelighet. Jeg har ingen problem med å forstå at dette blir sett ned på av skolerte , nøkterne selverklærte vitenskapsmenn som selv ikke har hatt disse erfaringene.

Jeg oppfordrer fremdeles alle andre som leser tråden til å dele sine egne erfaringer som inngår de temaene jeg tar opp i tråden, og oppfordrer også dere skeptikere til å komme med sine naturlige vitenskaplige forklaringer på disse. Jeg setter pris på retningen tråden har gått i sålangt, og vil også si takk til Paranoy som har lagt fram informasjon og støtte til mine teorier på en mer saklig måte enn jeg selv har. Keep em comming!