Det finnes ingen lov som uttrykkelig regulerer politiets adgang til å begå lovbrudd i tjeneste. På samme måte som alle andre kan dog politet påberope seg nødrett og nødverge der vilkårene for det er oppfylt. Når de kjører over fartsgrensen under uttrykning osv. er det typisk dette som tjener som grunnlag for at lovbruddet ikke er straffbart.

Når det gjelder omgang med narkotika: Det er ingen regler som direkte gjelder dette. Men det er antatt at politiet har en viss adgang til å begå lovbrudd som et ledd i infiltrasjonen av et kriminelt miljø (infiltrasjon vil si at politiet holder sin identitet skjult, og omgås personer i miljøet med sikte på å avdekke bevis for lovbrudd). Begrunnelsen for dette er noe teknisk-juridisk, men går i korthet ut på at alle straffebud kan måtte tolkes slik at de ikke rammer handlinger som går inn under ordlyden i bestemmelsen, dersom gode grunner for taler for en innskrenkende tolkning. (En strafferettsjurist ville formulert dette dit hen at ethvert straffebud må leses med en rettsstridsreservasjon.) Kriminalitetsbekjempelse er ett hensyn som kan begrunne en slik tolking, men dette må veies opp mot lovbruddets alvorsgrad (politiet kan f.eks. selvfølgelig ikke drepe noen for å vinne aksept i et bestemt miljø).

Riksadvokaten har utarbeidet nærmere retningslinjer for hvilke handlinger som er tillatt. Retningslinjene er konfidensielle. Det som dog er blitt offentliggjort i forbindelse med enkelte lovrevisjoner, er at retningslinjene bl.a. tillater kjøp og besittelse av narkotika og barnepornografi. I følge disse forarbeidene er "reglene naturlig nok restriktive" - uten at det er helt klart hva det skal bety.