Sitat av
NiteOwl
Helt enig i det med potetgull og brus. Når jeg ser voksne folk (ungdomskoleelever er mer greit) som stapper hele hånden ned i en cheese doodles-pose og gafler i seg på bussen begynner jeg å lure litt. Kan man ikke vente til man kommer hjem iallfall? Jeg synes alltid jeg ser et snev av selvforakt og skam i øynene på disse menneskene.
Cheese doodles er vel noe av det værste man kan spise i den kategorien snop på en buss. Jeg er ikke veldig glad i cheese doodles, og hele opplevelsen rundt det å spise det, er ikke verdt det. Lukten er ikke fantastisk, og man må jo kontinuerlig tørke av fingrene. Det ultimate er vel å spise med bestikk fra fat.
Men selvforakt og skam utav en pose cheese doodle synes jeg blir litt i meste laget.
Et eksperiment man kan gjøre i sammenheng med normer. Om man blir kjent med nye folk, har man muligheten til late som om man har litt andre normer. Da tenker jeg på ting som ofte er forskjellig fra familie til familie og sted til sted.
Ta for eksempel hvordan en middagsrutine foregår og hvordan man på ulikt vis spiser like retter.
Har du for første gang besøk av en person kan du sette frem en skål med potetgull, og fat, gafler, ketchup og kanskje krydder. Gjennomføres det på en god måte kan det være litt gøy å få noen til å spise potetgull fra fat med bestikk.
Jeg er overbevist om at dette er stor humor i mange land der det er mye turisme og veldig mange sære "tradisjoner".
Sitat av
voktern
Nå er vel å følge en mote fult ut tottal mangel på personlig smak og det ser fort ut som om klærne bærer deg og ikke omvendt.
Synes du drar det litt langt når du sier det er sosialt selvmord å bruke de forskjellige tingene, det ser kanskje ikke veldig pent ut, men er vel stort sett de færreste som ville brydd seg nevneverdig. Om du derimot hadde listet opp overdrevent høylytt prating i mobiltelefon på bussen, promping i heis ol, snakker vi sosialt sosialt selvmord - iallefall så lenge det korte møtet med personen varer, går ikke mange minuttene før dotten er glemt.
Jeg er nok enig i det med sosialt selvmord, men jeg trengte en tittel som ville oppfordre til diskusjon.
Promping i heis er jo en klassiker. Høylytt promping fulgt av et smil eller nikk ville for min del vært helt greit, og det er vel når man kun kjenner lukt og benektelse det blir en greie.
Høylytt prating kan være irriterende overalt. Det er vel ikke volumet på pratingen som irriterer, men det at telefonsamtaler skal være privat og man skal ikke overhøre andres samtaler. Dermed settes de som hører på i en ubekvem situasjon.