Før vi går noe videre her, må jeg bare få noen begrepsavklaringer her. Det virker for meg som at dere mener det er forskjell på Gud og Big bang. Den ser ikke jeg! Mener dere Gud er en person eller en ånd- som i Aladdins lampe? Jeg ser på Gud som en handling eller rett og slett godhet. Når jeg kjenner det rusker i magen min når jeg klarer å gjøre noen glad, er det Gud. Det er ikke Gud som røsker meg i magen, det er Gud. Det er abstrakt. Dersom Gud er godheten i menneske, var Gud også menneskets Big bang.(starten på menneskets eksistens) Gud er godhet, Jesus er bare et eksempel. En måte å forkynne godhet på. (avdi den ironiske måten kristendommen ble innført i Norge på)

Vi vet ganske sikkert at Jesus levde. Vi vet om Sokrates, Platon og Aristoteles, så hvorfor skal ikke Jesus ha levd, hele 300 år etter? At han var en slags "Snåsamann" eller filosof, mener jeg det heller ikke er noe tvil om. At han gikk på vannet, selvsagt tror jeg ikke på det. Men slik jeg ser det, skal man tro for å få frelse. At disse underene Jesus foretok seg, var bare for å skape litt uvirkelighet. Guddommelighet. Og dem som fortsatt tror på han, til tross for sine overnaturlige handlinger, har værtfall lest bibelen eller hørt om kristendommen og vil få et godt liv via godheten. (Ref til Johannes 3:16- som forøvrig er det eneste bibelverset jeg kan) På den måten, har egentlig kristendommen nådd sitt mål, enten vi vil det eller ei.

For å flette dette inn i topic, vil jeg igjen presisere: Hva er egentlig forskjellen på en kristen grunnskoleundervisning og en ateistisk eller humanetisk undervisning? Det er ikke så mye. For godhet, riktige dygder, er noe universelt som stammer fra religion og fortiden og er almenngyldig og flettet inn i vår kultur.