Jeg skal kjapt svare hvordan jeg tolker dette. Så kanskje du får et lite innsyn i hvordan jeg tenker, og på den måten har klart og skape egne verdier ved hjelp av kristendommen.

Denne mener jeg enkelt kan knyttes til mitt liv! Jeg gjør mye dumme ting. Sier stygge ting til folk jeg er glad i. Uansett, gir akkurat dette meg håp og forståelse for at det går an å tilgi. På den måten, har jeg skapt meg et handlingsmønster, at jeg prøver å bli tilgitt. Prøver å ordne opp, slik at jeg ikke "mister" noen jeg er glad i. Jeg bytter om navnene JESUS og GUD med meg og moren min.

Jeg tolker det ikke bokstavelig. Hvor bokstavelig vil dere ha det?
"Free your mind", som Morpheus engang sa på taket av en skyskraper. Denne måten kom jeg meg gjennom kristendommen i skolen, og faktisk fikk noe igjen for det. I begynnelsen synest jeg det var drittkjedelig jeg også. Jeg vet det er kult for tiden og kalle seg ateist, og være motstander av kristendommen. (selv om jeg tror det er mange identitetssøkende og opposisjonsungdommer som er slik)

Personlig vil jeg ikke kalle meg kristen i den forstand at jeg tror på historiene. Jeg tror på den måten at jeg tror bibelen er en bok menneske bør rette seg etter for å få et godt liv. Det er en mal, eller et godt forslag for dere såkalte "ateister".

edit: bytter om "jesus" med moren min, om det skulle være tvil.