Så lenge man er lykkelig og vet med seg selv at man bidrar til å spre lykke rundt seg så er jo alt greit. Man må bare finne sin egen måte å gjøre det på, noe som naturligvis varierer fra person til person.

Men det er ihvertfal ingen riktig eller gal måte å gjøre det på. Jeg har stor respekt for familien min som består av alt fra jurister, sykepleiere og tidligere statsråder på den ene siden, til forfattere, kunstnere og skuespillere på den andre. Dette er mennesker som i forskjellig grad har valgt å innordne seg etter samfunnets krav, men som har det til felles at de har hatt gode intensjoner bak alt de har gjort. Ingen av dem har gått nøyaktig den veien jeg selv ønsker å gå, men jeg har ihvertfal mye inspirasjon å hente fra alle kanter =)

Så er det salvsagt helt umulig, og ikke heller ønskelig å isolere seg helt fra alt. Man må jo bidra til omverdenen med det man kan, men det går samtidig ann å til en viss grad reservere seg mot mye av den søpla som blir forsøkt stappet ned i halsen på oss gjennom for eksempel reklame, media, forurensning og skadelige matvarer.

Samfunnet er lagt til rette for at de som gidder kan leve et relativt sunt og friskt liv, både mentalt og fysisk sett, mens de som passivt velger å konsumere alt de får severt sakte men sikkert vil pådra seg flere og flere samfunnsrelaterte skader. Det være seg alt fra lungekreft og ekstrem fedme, til absurde oppheng i kjendiser og merkeklær.