Sitter på jobb og har ikke tid til å komme med en utfyllende liste, men skiva Shpongle - Tales of the Inexpressible fra 2001 er vel et greit eksempel i hvordan elektronisk musikk kan være rik på både klang, melodi og variasjon, uten å bli altfor cheesy og monoton. Ellers er Amon Tobin-skiva Permutation, f.eks. sangen Bridge et fint eksempel på blanding av elektronisk og elektroakustisk musikk. Det gjelder for øvrig til tider også førstnevnte.

Når det er sagt er en viss repetisjon ofte en stor del av greia når det gjelder elektronisk musikk (som ved så mange andre sjangere). Repetitive rytmer og temaer med en viss progresjon kan fremkalle en slags transetilstand hos mange, og denne effekten er ofte en stor del av det folk er på jakt etter i musikken, enten de vet det selv eller ikke. Det kommer bare så mye mer tydelig fram i en del elektroniske sjangere.