jeg synes tråden her er veldig intressant, på mange plan. Det som kanskje intresserer meg mest med det, og som også kanskje lett er å ta for pseudo-vitenskap, er hvorvidt dette er en "disorder" eller en evne.

Jeg prøver ikke å si at det er noe man skal ønske seg eller søke etter, men om man (som jeg gjør) tror at alt som skjer, ikke skjer uten grunn - og at vi har noe å lære av, og vokse av, alt som måtte skje i livene våre. Så tror jeg problemet ikke ligger i individet, men i samfunnet.

Om vi befantes i et samfunn hvor alle var fri fra enhver kulturell sammenheng, så ville, i alle fall jeg, nettopp oppsøke mennesker som har f.eks. HPPD, for å høre hva de har å si. De så kallte schizophrene og andre "uhelbredelige", ville jo vært mye mer oppkoblet den kollektive ubevisstheten (om vi tror på den, og det gjør jeg). Om vi levde i et samfunn hvor vi godttok at man kunne hente faktisk informasjon fra "altered states", ville jo nettopp dette vært sjamanisme, ville det ikke?

Jung sier at alt vi psykisk kan forestille oss, er ekte for oss. Så en pasient som har en sykelig frykt for flammer, har et like ekte problem som en pasient som frykter spøkelser (eller ånder om man vil), for ånden er like virkelig for det individet som ilden er, og ingen av oss ville vel betvile eksistenses av flammen (eller vi kunne det, men vi ville ikke kunne fremlegge noe bevis for at virkeligheten er så virkelig som vi vil ha det til, bla, bla bla).

Jeg sier ikke at det vi kan kalle syke mennesker, er mer opphøyet enn andre, men jeg vil stille spørsmål ved hvorvidt vi skal godta at vi er syke og ikke har noe å komme med fordi vi har fått en diagnose.

Det jeg mener er, xtapolapocetl, om den tiden din HPPD var i full blomst du kunne ha sluppet å bekymre deg for hvorvidt du ville kunne gå på skole/jobb, eller fungere i hverdag som vi sier, men fått en forståelse for at det var greit, og alt det du følte kunne du si og folk ville hørt på deg og funnet relevans i det du sa, hvordan tror du opplevelsen av å ha HPPD ville vært da? Jeg synes, om ikke annet det er intressant i å tenke på.