Hei!

Fint du deler dine tanker med oss. Fint å få det skrevet ned og delt, det kan hjelpe litt på prosessen.

Jeg ha selv vært i en "down" periode i livet, da jeg var rundt din alder. Er litt eldre nå (27 år). Jeg hadde godt over et år hvor jeg hadde eksperimentert mye med narkotika. Flyttet til en ny by og startet å studere. Jeg er også en meget sosial person og kommer lett i kontakt med nye mennesker.

Mens jeg var i denne byen begynte jeg å forandre meg. Jeg var opptatt av de erfaringene jeg hadde gjort med dop, tenkte utrolig mye på det og hadde behov for å dele dette med noen. Ble mer filosofisk og tenkende, og levde litt i en boble. Begynte også få noe som ligner litt på lett sosial angst. Ble stresset av å sitte på t-banen, og det var mer krevende å se folk i øynene. Spesielt familie og venner. Kanskje hadde jeg litt dårlig samvittighet også for hva jeg hadde gjort uten at de visste det. Samtidig begynte jeg å tenke rare ting, som at det var meningen hvis ting skjedde. Dette ble en ond sirkel og jeg ble mer og mer opptatt av å ta dop igjen og prøve nye ting.

Av en eller annen grunn tok jeg meg litt sammen og tok ikke dop på lengre tid. Hvert fall sjeldnere og sjeldnere. Symptomene og tankene ble bedre, sakt men sikkert. Nå føler jeg meg igjen som mitt gamle jeg.

Jeg tror det ofte er sammensatte ting som gjør at du føler det som du føler. Ja, kanskje det er fordi du har tatt dop. Men også ofte i kombinasjon med livssituasjon. Dødsfallet som du nevnte. Har du fått mulighet til å sørge?

Jeg vil ikke gi deg konkrete råd fordi jeg ikke kjenner din situasjon. Men jeg vet hvert fall at dop ikke hjelper på akkurat når man har det sånn. Fint du har vært nykter på en stund. Har du noen du kan prate med? Kanskje en som ikke er dømmende angående ditt dop bruk, men kan lytte til det du sier? Ellers er også psykolog en mulighet. Synes vi i Norge har en for stor terskel før vi kontakter profesjonelle. Trenger ikke være psykisk syk for å snakke med en psykolog.

Tenker også at det er lurt å prioritere de tingene som man selv mener er fornuftig. Kanskje det er pes for deg å være med familie og gode venner, men det er vært å prøve. Kanskje går det lettere hvor mer du prøver. Hard fysisk trening har også hjulpet meg mye. Da kan jeg tenkte på kun det, og føler meg god i kroppen etterpå.

Dette ble kanskje litt langt å lese. Ønsker deg hvertfall lykke til! Skriv litt hvordan det går med deg.