Først vil jeg bare si tusen takk for tilbakemeldingene jeg har fått. Setter pris på det.

Vel, mentalmelet, jeg skal prøve å utdype litt videre.

Den første gangen jeg dopa meg var i niende klasse på ungdomskolen. Jeg begynte som de fleste gjør med cannabis. Ble fort hekta på det iogmed det er det feteste og mest naturlige rusmiddelet, skapt av vår moder jord. Og jeg klarte faktisk å holde meg til kun det, fram til jeg dro på sjøen som 19 åring. Der ble jeg møtt av en pillenarkoman skipper som ikke var snau på å dele ut godsakene. Samtidig som han delte ut valium som det skulle vært suketter, så lignet det snøstorm på lugarene. Bare at snøen var cola og pepper. Og jeg som evig "ja" menneske, kunne jo selvfølgelig ikke si annet. Så slik banet hverdagen seg i et års tid. Men etter flere nær-døden opplevelser enn jeg har fingrer å telle på, der hvor en av episodene slo meg bevisstløs og etterlot seg et salig arr i trynet mitt. Så valgte jeg å sette beina til lands og prioriterte skolegangen igjen.
Men det skulle vise seg da, at jeg hadde lagt til meg noen nye uvaner som var vonde og vende. Men nå tror jeg endelig at jeg har fått bukt med cola- og peppermisbruket mitt.
Da vet dere iallefall hvilke stoffer det er gått mest i. Har vel stort sett gått med åpen kjeft og svelgt alt som har landet i den siden jeg satt beina til lands.