Jeg svarer på dettte, det jeg mener er hovedmomentet i posten din.

Det er flere grunner til at jeg ikke er enig med deg i at det er et spørsmål om når - spørsmålet burde være om.

I spørsmålet om Staten-Norge kommer til å bli islamert - på grunn av en befolkning som er overrepresentert av muslimer om 60 år - inneholder for mange mulig årsakervariabler til at ordet når kan brukes her. Men du har helt rett i at skulle utviklingen fortsette slik det gjør i dag, kan det også bli en realitet; det kan vi blant annet se på statistikken over innvandring, fødselsrate og befolkningsvekt som du presenterte i første post. Og for å illustrere det enda bedre, la oss også ta en titt på befolkningsvektsten i Oslo fra 1996 til 2006: I løpet av ti år har oslos befolkning økt med 50 000 mennesker, og av disse 50 000 menneskene var det omlag 46 000 innvandrere - dvs. at 93% av befolkningsveksten skyldtes innvandrere.

Jeg velger også å hente kildesitatet direkte fra http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/03/ for at det ikke skal bli mistanke om at jeg har tullet med fremstillingen av kilden:

Neste spørsmål blir om det fortsetter slik det gjør i dag? For å svare på dette spørsmålet kan det stilles mange spørsmål rundt det. Vi vet, som du har presentert, at fortsetter utviklingen slik den har vært, kan Norge bli islamert i en helt naturlig utviklingsprossess. Men det er her det er hensiktsmessig å bruke ordet om - om det kommer til å fortsette slik. Det vil, naturlig nok, forutsette at ingenting blir endret i årsakene til denne utviklingen. Jeg kan prøve å komme på noen punkter som kan være relevante for framtidig utvikling (Punktene er bare brukt for konklusjonen når og om, og de er det ikke noe poeng å diskutere - for det kan de helt sikkert absolutt gjøres!):

• Den samme politikken som er ført hittil må føres nogenlunde likt i 60 år til.
• Vi melder seg ut av de internasjonale avtalene som rettleder oss i reguleringen av inntaket av flyktninger. Om vi velger og fortsatt binde oss til avtalene, noe vi helt klart etter min mening bør gjøre, kan i tillegg dette også skje:
• Verdensbildet - og spesielt verdensanarkiet - kan forandre seg. Spørsmålet om verden fortsatt er et anarki om 60 år, er det ingen som vet. Utviklingen i dag tilsier at verden i større grad går i utvikling av å bli et utvannet anarki der mulighetene for at internasjonale lov og rett blir mer gjeldende for hvert eneste land. Det kan med andre ord medføre at det blir færre kriger og dermed færre mennesker på flukt. Og igjen:
• Verden får mer stabile regjeringer - og flere antall demokratier i verden (forestill deg utviklingen fra 1950-tallet til i dag, så ser du hvor mye det det har endret seg).
• Norge kan innføre greencards, slik de har i USA, for arbeidsimmigrasjon. Selv om vi på nåværende tidspunkt trenger flere, kan kvalifikasjoner som kreves gjøres strengere, det vil igjen si at muslimer som kommer til Norge for å søke lykken, må søke lykken et annet sted dersom de ikke har noe behov for å arbeide i Norge eller har noe å by på.
• Uformelle nettverk i Norge øker, og resultatet er en maktkonsentrasjon av etniske norske, og spesielt innenfor partier - dvs. det blir vanskelig for personer med islamsk bakgrunn, gjennom intern kandidatnominasjon i de ulike politiske partiene, å bli valgt inn på Stortinget
  
• I tillegg til dette er det også stor usikkerhet i tallene fra SSB, de utelukker gjensidig utvandring av muslimer - dvs. at de er basert på at alle muslimene som immigrerer til Norge, forblir i Norge. Det hele er basert på potensielle fremtidsscenarioer, altså de er ikke fullt ut helt genuine, valide eller reliable.
  
  Dette potensielle fremtidsscenarioet har heller ikke kommet skikkelig til debatt, analyse eller gjennomgang i og av det norske samfunnet enda.
  

Poenget med dette var å si at utvikling er ikke statisk av et spesielt mønster, og konklusjonen min blir derfor at det er for mange årsaker-virkninger til at man bør brenne seg fast på at spørsmålet for at Norge blir en "islamsk" stat handler om når den blir det - og ikke om den i det hele tatt blir det.