En ting som irriterer meg er folk som er sykt gode på å ljuge, men alltid ljuger. Type: du ser rett igjennom de etter å kjent de noen uker. Den usikkerheten man da kjenner i kroppen under konfrontasjoner er episk, men du vet jo så inderlig godt hva sannheten er og tror ikke på et eneste ord. Likevell er de så gode til å ljuge at en del av deg har lyst til å tro hva de sier. Snodig situasjon egentlig