Det er et interessant tema du tar opp her, og som jeg har tenkt veldig mye på selv. Buddhismen er nok den religionen jeg selv kan identifisere meg mest med, akkurat som du - men jeg regner meg ikke som buddhistisk, pga. nettopp det du sier om at religion burde være noe man selv tror på. Derfor er det mer riktig av meg å ha min helt egen tro, inspirert av andre, men formet av meg (uten at jeg har planer om å stifte noen offisiell religion). Kall det en helt personlig, spirituell, tro.

Jeg kjenner en kar, sikkert i femtiårene nå, som tidlig søkte til buddhismen, og reiste rundt i verden og anså seg selv som buddhist. Han har vært igjennom mye de siste årene, og etter en søken etter et glemt kloster i Peru, møtte han Gud - en opplevelse han har skrevet en bok om, som heter "Den blå månes dal". Nå har han vært prest i Den norske kirke, så lenge jeg kan huske.

Jeg støtter deg så absolutt. Buddhismen må være den fineste av de store religionene, og jeg tror at det å være buddhist, selv i Norge, er noe veldig mange respekterer. Jeg gjør iallefall det.