For en måneds tid siden kom jeg til og tenke på at jeg også vil ha en religion, som alle andre. Jeg er jo både døpt og konfirmert kristen, men det var fordi familien min alltid har gjort det, i generasjoner bak. Og så er jo (uheldigvis) kristendommen "vårt lands" religion. Heldigvis er ikke min familie sånne over-kristene-glad-mennesker, men kanskje de heller er for "tradisjons" skyld. I mine øyner er
det kanskje enda verre igjen.
Religion er tro, hva
du tror. Ikke samfunnet eller familien din. Og det er heller ikke grupperinger av mennesker - opprinnelse, land, og farge. Så jeg liker rett og slett ikke at jeg ble påtvunget denne religionen, som jeg er totalt uenig i, uten at jeg engang viste hva eller hvorfor jeg gjorde det. Jeg mener det skulle vært sånn at til man ble voksen, altså 18år, så hadde man ikke en religion. Men når man først fylte 18, kunne man velge om man ville la være, eller bestemme seg for hvilken religion du vil gå for. For er ikke det ærlig talt ett voksent spørsmål, hva du skal gjøre og tro resten av livet ditt?
Ja, det var litt om meg og mine tanker rundt akkurat dette, men jeg er langt fra ferdig. Det jeg skal skrive om nå, er noe jeg seriøst vurderer og gjøre, uansett om jeg vil bli sett på som gal ifra andres øyner. Men jeg gir meg faen i hva andre tenker om meg. Jeg er meg, og jeg vil ha det slik jeg vil ha det. Uansett om det er og gå med samelue i syden, sokker inni sandalene, eller velge en religion jeg såvidt viste navnet av. Rart vil jeg bli sett på for all del, og mange vil nok være uenig i mitt valg (først og fremst familie), men det får så være. Jeg er ett fritt menneske, og jeg vil prøve og utvide mitt sinn, sjel og ånd enda friere - igjennom religion.
Men så er det jo flere religioner, og jeg kan dessverre ikke så veldig mye om de forskjellige religioner. Alt med kristendommen er utelukket. Islam og religioner som ser på kvinnen som mindreverdig enn mannen er ihvertfall totalt utelukket. Jødedommen...Hmm, jeg tror jeg dropper det å.
Er det så veldig mye mer og velge da? Jeg tror på menneskeheten. Jeg tror på det gode og det onde, men kaller det ikke satan og gud, eller andre navn. Jeg tror alle har en kjangse her i livet, og man burde akseptere en unnskyldning, og så tilgi. Drap av dyr er jeg lite fan av, men jakt er noe annet - sålenge du spiser hva du får, uansett om det er hobby-jakting eller hobby-fisking. Og uprovosert vold mot dyr synes jeg også er forkastelig. Planter og trær - natur generelt respekterer jeg, og derfor liker jeg ikke den massevoldtekta av vår jord og vårt levebrød og batteriet som holder oss gående.. Og så videre og så videre og så videre. Nå skal jeg komme til mitt sjokkerende avsnitt.
Jeg vil bli buddhist!
Jeg har hørt at hele greia med buddhisme er og fjerne blokader i hjernen og åpne ditt tredje øyne. Eller som de så fint forklarer på wikipedia
Målet med buddhistisk praksis er å finne fram til en tilstand av stabil og varig sinnslikevekt, klarhet, vilkårsløs medfølelse og ubetinget glede. I buddhistisk tenkning anses ikke dette som noe man legger til eller henter utenfor seg selv, men er det som er tilstede helt av seg selv når man har fjernet årsakene til lidelse i ens eget sinn. Metoden går derfor ut på å frigjøre seg fra årsakene til lidelsen, de såkalte "sinngiftene" (innbilninger og forutinntatthet, og inngrodde vanemønstre av grådighet, hat, arroganse og misunnelse), ved at man i stedet for å tenke, tale og handle ut fra disse, «våkner opp» og forholder seg til virkeligheten slik den er, og til slutt oppnår nirvana.
Mitt mål er ikke og oppnå noe nirvana, men en religion som fokuserer så mye på deg som enkeltperson, og ditt sinn. Det er noe som var både nytt og interessant for meg. Selvterapi igjennom deg selv på en måte kanskje. Jeg nevnte tidligere at jeg det med min respekt for natur og livet. Tenk, vi har jo til og med forbrutt enkelte planter,trær,gress og sopp. Vi må ta vare på den flotte naturen vi har, istedenfor og ødelegge verden steg for steg. Åh, vi mennesker, blir bare mer og mer penge grisk. Jeg blir oppgitt av alt det onde, og så er det så lite av det gode som prøver og gjøre opp for seg igjen. Ikke bare menneskeliv, men dyr generelt over hele verden. Og myrde ett dyr eller ett menneske "for fun" er bare ondskapsfullt og fælt! Og så kom jeg over dette lille utklippet fra wikipedia:
Buddhismens etikk bygger på prinsippene om respekt for alt liv, samt en måteholden livsførsel. Den mentale praksisen fokuserer på etisk-moralsk selvdisiplin (sila), meditativ konsentrasjon (samadhi), uforbeholden kjærlighet (mettā) og visdom (prajñā).
Tenker andre som meg?
Har noen av dere konvertert før - fra hvilken til hvilken religion?
Er det noen spesielle bøker om buddhisme dere anbefaler? For dummies kanskje?
Høres dette teit av meg og gjennomføre?
Religion har aldri interessert meg noe særlig, men begynte og debattere det med en (faktisk kristen) jente her i helga, så det følte jeg var ett lite tegn
Hadde forresten tenkt tanken sånn smått i blant før det men da var jeg litt nervøs av tanken, men har aldri vært så bevisst som nå.
-Hilsen en usikker meg.
Sist endret av Quetzalcoatl; 13. januar 2009 kl. 05:38.