Sitat av
Skambank
Da kan du ringe meg så skal jeg se på hvor godt denne landsbyen din fungerer
Ærlig talt. Hvordan planlegger du å få til dette?
Skal du ta en gruppe mennesker og forme en landsby på et gudsforlatt sted i Nordland fylke? Du vil ihvertfall ikke være i stand til å kunne danne et anarkistisk samfunn i Norge, og så lenge du ikke former det i et vest-afrikansk u-land, der styremaktene ikke kan se forskjell på opp og ned eller høyre og venstre.
Nei du anarkisme kommer ikke til å fungere på grunn av menneskene i samfunnet, enkelt og greit. Dere kommer sakte men sikkert og forme dere til et demokratisk samfunn, dette er fordi det er i et slikt samfunn dere har vokst opp og det er i et slikt samfunn dere skal dø. Du kunne prøvd å innføre et anarkistisk samfunn for 1500 år siden, da vi ikke hadde ligningskontoret, trygdekontoret, lensmannskontoret, vannverket, tannverket og gud vet hva! Vi er for parlamentariske nå til dags, og veit du hva? Det fungerer fint, vi lider ikke.
MEN! Jeg gir deg ekslusive rettigheter til å si: HVA VAR DET JEG SA! Opp i trynet på meg hvis dette virkelig fungerer. Akkurat som jeg har gitt alle kristne retten til å si: I told you so! Den dagen jeg kommer opp til perleporten og St. Peter gir meg fingern og sier på engelsk med grov aksent: føkk'off!
Å sammenligne et anarkistisk samfunn med troen på Gud virker for meg litt slappt, men det er nå en ting. Anarkismen utfordrer ikke fysiske lover i den grad kristendommen gjør det, og det er et faktum.
Jeg må si at jeg ikke helt skjønner hva du vil fram til? Jeg er født i et demokratisk samfunn, og derfor skal jeg dø i et? Og om jeg er oppvokst i en ghetto, så er det der jeg skal dø? Tror du ikke at det finnes en slags vilje til å heve seg over netopp slike ting som dette, og at den samme viljen faktisk er det som driver et organisert og strukturert samfunn fremover?
Altså, selvfølgelig får jeg ikke fjernet formelle lover og normer, om jeg så finner meg en tomt hvor jeg får starta landsbyen min. Men poenget er at netopp disse lovene vil miste mye av sin negative kraft dersom individene i samfunnet lever distanser fra dette. Jeg velger å tro at staten neppe vil involvere seg i at omlag 30 mennesker bor i sitt eget kollektiv i skogen, for å leve nærmere naturen og leve etter en bærekraftig standard. De menneskene jeg vil starte dette med prosjektet med, er mennesker som gjennom dette tiltaket vil sikre sin egen livskvalitet. Jeg synes faktisk det er veldig urettferdig av deg og si "vi lider ikke", for det finnes faktisk noen mellom "v" og "i" som faktisk lider, eller i det minste tynges av måten man systematisk blir utnyttet som en resurs for samfunnet, et samfunn som er bygd opp på papirer som frarøver individene inad sin rett til å faktisk melde seg ut av det samme samfunnet.
For meg koker det fortsatt ned til det samme prinsippet: jeg har ikke valgt å bli født her, men jeg er det like fullt fremdeles. Og det innebærer at jeg har retten til å bli hvor jeg vil, og det uten å bli utnyttet for agendaer jeg ikke kan stille meg bak. Du vet, definisjonen av samfunn innebærer at individene innad er samlet om et felles formål. Jeg er ikke samlet under noe felles formål med Siv Jensen.
Du sier videre at et anarkistisk samfunn ikke vil fungere pga menneskene i samfunnet, og sånn er det. Men er det virkelig sånn? Jeg tror at det er på dette punktet vi har forskjellig tro, og merk deg det, du kan ikke vite at dette ikke vil fungere, likesom jeg ikke kan vite at det vil fungere, og hva tro anngår så tror jeg faktisk at samfunnet i høy grad skaper frustrasjon og stress, og på mange måter skaper kriminelle. Det kapitalistiske systemet er fks på mange måter avhengig av kriminell virksomhet for å skape balanse; vi har land her i verden som er bygd opp på kokain og heroin, for å holde tråd med den kapitalistiske og vestlige velferdsutviklingen. Det er den evige konkuransen jeg er lei, det evige kavet etter gull og grønne skoger, avledningsmanøvrene man blir presentert for som barn, og som i værste fall får deg til å glemme at alt man har av lykke ligger rett forann en. Jeg tror aldri at et moderne samfunn kan gi et menneske alt det trenger, da hadde det ikke vært så mange som følte trangen til å bryte med normene.