Sitat av
DonTomaso
Artist: Lindstrøm
Album: Where You Go I Go Too
Sjanger: Elektronika/Disco/Retro
År: 2008
http://assets1.pitchforkmedia.com/images/original/51761.lindstromcover.jpg
1.
Where You Go I Go Too 28:58
2. Grand Ideas 10:10
3. The Long Way Home 15:58
Det er enormt befriende når man bryter mot det bestående og hippe innenfor elektronikasjangeren, og tør å gå sine egne veier. Lindstrøm søker seg heller musikkhistorisk bakover, for det er mye 80/90-tall i denne plata. De som har vokst opp med Vangelis, Jarre, Tangerine Dream, Kraftwerk og Jan Hammer følger seg umiddelbart hjemme. Plata er munter og glad, og jeg tar meg selv i å smile i beundring fordi det er så glitrende komponert og produsert, og fordi det er perfekt musikk til å gjøre hva som helst til.
Plata fikk forøvrig 8.6 i
Pitchfork Magazine, noe som gir tilnærmet genistatus.
Alle som liker denne plata bør sjekke ut "originalen" fra 1984.
Manuel Göttsching - E2-E4.
http://ecx.images-amazon.com/images/I/411892QRSAL._SL500_AA320_.jpg
Inneholder 1 spor på 58 minutter med deilig elektronisk "protohouse". Plata ble spilt inn i 1981, men ble ikke gitt ut før i 1984, noe som er utrolig med tanke på hvor moderne den låter. For min del kunne den vært spilt inn under 90-tallets elektronikabølge. Kan kanskje bli litt for ensformig og lang for noen, men sett den på og surf på nettet og merk hvor deilig det er å ha i bakgrunnen.
Where You Go I Go Too kan vel på en måte kalles for en moderne E2-E4.
Allmusics omtale om E2-E4:
E2-E4, one of the few records Göttsching released under his own name, has earned its place as one of the most important, influential electronic records ever released. It's also the earliest album to set the tone for electronic dance music; simply put, it just sounds like the mainstream house produced during the next two decades. Similar to previous Ashra albums like New Age of Earth and Blackouts, it does so with a short list of instruments -- just the nominal drum machine and a pulsing guitar line in the background plus some light synthesizer work. What sets it apart from music that came before is a steadfast refusal to follow the popular notions of development in melody and harmony. Instead, E2-E4 continues working through similar territory for close to an hour with an application to trance-state electronics missing from most of the music that preceded it. Though the various components repeat themselves incessantly, it's how they interact and build that determines the sound -- and that's the essence of most electronic dance music, that complex interplay between several repetitive elements.