Det er på en måte ganske egoistisk av han å holde på slik når dere har et forhold. For det første burde han gjort alt for å holde på deg! Er ikke alle som holder på med slikt som er så heldig å få en helt streit nøktern person til kjæreste. Som itillegg forsatt blir ved hans side etter å ha fått vite om det. Man bør kunne gi i et forhold selv om man holder på med rus, og idet minste høre etter og respektere at den andre part har et synspunkt ang. noe som faktisk påvirket begge!
Hvis han virkelig vil slutte å skyte amfetamin, trenger han ikke vente på noe nedtrapping på det. Det er noe han må gjøre selv, og må og kan gjøre nårtid han vil. Enten er spørsmålet om du kan være tålmodig å vente på nedtrappingen bare en løgn for å dra ut tiden lengst mulig..eller så gjelder det nedtrapping på noe annet. Da ville jeg gitt den(nedtrappingen) en sjanse før du forlater han. For en ting er ganske sikkert, skal han slutte trenger han all støtte og tålmodighet han kan få. Det er utrolig vanskelig å slutte, sikkert umulig for en som ikke har vert avhengig av noe å idetheletatt forestille seg hvordan det er.

Grunnen til at han ble sinna, og ignorerer deg når du prøver snakke om det kan være fordi problemet er mye større enn hva han får det til å virke som.

Noen ting kan virke så store og umulige å overkomme,
at man ikke vil tenke på det,
blokkerer det ute når noen prøver snakke om det,
og finner på unnskyldninger for å utsette det å tak tak i det, lengst mulig.

Det kan hende det er slik med han, kanskje han ikke vil, ikke føler seg klar, eller tror han ikke klarer det..så han skyver det lengst mulig unna ved å oppføre seg slik fordi han ikke vil miste deg. Noe han sikkert vet han gjør hvis han hadde fortalt deg at han ikke kom til å slutte.

Et råd er å gi han et ultimatium:
Enten begynner han NÅ å prøver å slutte å skyte amfetamin, eller så drar du din vei.
Få fram hvor viktig det er for deg å få sagt det(hvis han ignorerer deg)og vær helt ærlig om hvordan det påvirker deg også..men samtidig er det viktig å få fram at du vet hvor vanskelig det er for han og at du støtter han og vil være der hele veien hvis han velger å slutte.
Og kanskje gi han en slags gulrot.. Lov han en fin belønning til når han har sluttet.

Hvis du ikke engang når fram med det du vil si han ang. rusbruket hans, da er det faktisk best å gjøre det slutt.
For hvis han ikke engang kan snakke om det, da kommer han nok ikke til å slutte med det første. Bryr han seg nok om deg og forholdet bør han vertfall kunne sitte seg ned å snakke om det, om ikke for sin del..så for deg.

Det er absolutt ikke umulig. Da jeg innså hvor viktig det var for typen min at jeg sluttet med narkotika, både for min del og for at jeg ikke skulle friste han til å begynne med sprøyter og opiater itillegg til det han driv med fra før, da klarte jeg det. Uten innleggelse noe sted faktisk. Men der var det støtten og livsgleden han ga meg som gjorde at jeg klarte det, for da han døde kort tid etterpå sprakk jeg med engang og nå lurer jeg på om jeg noengang kommer utav dette greiene.

Kast vertfall ikke bort tiden din og energi på han hvis han ikke engang vil prøve for din skyld!

Han vet jo tydeligvis at han har et problem,
uten hadde han ikke bedt henne vert tålmodig og vente til nedtrapping osv.

Og tror ikke Tribalgoth kom noen konklusjon om at han ville bli voldelig. Bare spørsmålet "hva hvis?"
Noe jeg også hadde tenkt, for når man ikke har fått i seg noe man er avhengi av, og plutselig får pes og mas om å slutte mens man sitter med nerver,noia,abstinenser e.l, kan det lett renne over. Uten at man mener det eller er voldelig/sinna til vanlig.

Men uansett, hvis det er en som har problemer med å innse at han/hun har et rusproblem og noen bringer temaet opp igjen og oppigjen og oppigjen...TRO meg, det kan veldig gjerne få en person til å bli voldelig!