Nyvinninger i sin rene form trenger ikke å være så voldsomt kompliserte at det må store kapitalkrefter til, siden de stort sett egentlig består av en god ide. Å utvikle det videre til et brukbart produkt derimot, der vil nok de fleste trenge ekstern hjelp, enten til det ene eller det andre.

Når jeg snakker om "fritt spillerom" for kapitalkreftene så mener jeg virkelig fritt spillerom. Selv i USA har de ikke vært gale nok til å gjennomføre dette 100%, men vi kan se hva som har skjedd hver gang man har prøvd (friedmanomics/reaganomics/thatcherism) - det har endt opp med massiv arbeidsledighet, høye renter, og inflasjon til langt over pipa, og noen få som blir *ekstremt* rike, stort sett de som hadde ganske bra med penger fra før. På samme måte - de siste årene har finansmarkedet blitt sluppet mer fritt enn det har vært siden før krakket i 29, og det har endt med et krasj som er større enn noensinne.

Ja, USA ble startet på veldig gode verdier, og lenge fungerte dette relativt bra - ikke perfekt, men relativt bra. MEN, de siste årene har man fjernet flere gode lover for å slippe markedet mer og mer fritt, og det har endt opp med økt fattigdom, dårligere skole osv osv.

Demokrati og markedsøkonomi med en viss grad av statlig påvirkning, har derimot fungert veldig lenge. Problemene kommer når man går for langt mot en av ytterlighetene - enten alt for mye statlig styring, der individer ikke har noen interesse av å jobbe hardere, eller å være kreative, siden det lønner seg best for dem å bare gjøre akkurat det de må og ikke noe mer, eller et totalt fritt marked, som ender opp med noen få veldig rike, og nærmest omvendt proposjonalt mange som blir veldig fattige.

Det er et godt poeng, og ikke lett å komme seg utenom. Et problem er også at det altfor ofte er de som søker makt som er minst egnet til å ha det. Like fullt tror jeg nok at et slags "verdenspoliti" egentlig kunne være en bra ting, men å få det til å funke uten at det ville lede til maktglad ledelse... der har vi problemet. Jeg vet ikke hvordan man skulle kunne velge ledelse for noe slikt, men hvis ledelsen f.ex. ikke hadde lov til å sitte lenge i det hele tatt, og med sterk demokratisk kontroll (og der har vi selvsagt også et problem - å få DET til å funke på verdensbasis...) så burde det jo ihvertfall hjelpe litt.

Tenker meg nærmest et FN med en sterkere arm, sterk nok til at de virkelig kunne sette ned foten i f.ex. Kongo, Somalia, Palestina/Israel, osv.

På kort sikt må det viktigste være å stoppe aktiv krigføring (det ideelle her hadde selvsagt vært ikke-dødelige våpen, så man slipper å skape enda mer vondt blod, og sivile tap), deretter å bygge opp infrastruktur, skolesystemer, og sørge for at alle har det så bra at de ikke blir lette ofre for ekstremister.

Men gjennomførbart? Jeg aner ikke.