Jeg er i den pikante situasjonen at jeg tar delvis nytte av disse kultursubsidiene nå og da.

Jeg er ansatt i et konserthus som er et aksjeselskap eid av kommunen, vi får ingen subsidier.
Men til tider er det ofte subsidierte produksjoner som holdes i våre lokaler, i starten synes jeg de var mer fascinerende enn merkelig, både produksjonen og folka bak men:

Dere skal vite at endel av disse såkallte "stykkene" diverse kvasiteater setter opp her i landet er totale makkverk for en person som ikke er inne i hele "po mo" kulturen (Jeg snakker her om Postmoderne kunst, wierd for the sake of wierd på lekmanns tunge).
La meg ta et eksempel:

En viss tysker, ved navn Raimund Hoghe satte opp et stykke. Det var et annet teaterhus i byen som booket produksjonen, men salen deres var for liten iflg. den tekniske raideren,
så de leide en sal av oss.

Vi bruker 2 dager på å rigge fresnelllamper som egentlig ikke gjør jack shit annet enn å gi en jevn vask over hele gulvet. I tillegg programmerte jeg over 40 moment (scenebilde) i lysbordet (dette gjør det så enkelt at lysdesigneren bare trykker på en "GO" knapp for hver gang et moment skal skiftes), 35 av momentene så identisk ut for vanlige dødelige, her snakker vi forskjeller på to og tre prosent dimming, noe du ikke en gang kan legge merke til pga dimmerene våre ikke trenger den slags 'oppløsning'.

Tyskere er grådig overnøyaktig på ting, men de var ivertfall ikke komplette drittsekker, og de er jo trossalt kunden, og kunden har alltid rett.

Så ja, noen dager senere med utrolig lite søvn og 12-14 timers arbeidsdager åpner den første og eneste forestillingen, vi hadde allerede kjørt inn tribunen pga lydmannen klagde over for dårlig FOH posisjon sånn de kunne sitte rett bak publikum.
Dette gjør også at vi halverer publikumskapasiteten i salen (som allerede bare er på 250-300 stk).

Inn kom publikum, halv sal ca, og de så ut som de alle kom rett fra bohém livet. Slitne gamle kunstfriker og fanboys/girls i palestinaskjerf med tilhørende svartlamoen attitude
.. ikke akkurat den vanlige strømmen av folk vi har til andre forestillinger.

To timer med en kortvokst tysker med pukkelrygg som sakte legger ut små personlige artikler på rekke og rad utover et nakent gulv, noe skvetting av vann og et par oppleste brev senere visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte..

Dette er typisk i kulturnorge, tafatte nisjeprosjekter som bare appelerer til folk som spiste alt for mye syre på 60 tallet.
Og de går med bastant underskudd.. halvparten av teaterhusene hadde gått konk på en måned sånn som endel av de holder på.
De satser ikke på ting som folk faktisk gidder å se på, jeg tenker på suksesser som alt for rognan, forestillingene til step by step, teater manu (under tvil), lys i mørket etc..

Og dette betaler dere for.. jeg er takknemlig for at dere bidro til å fylle opp lønnskontoen min med grådig mye overtidsbetaling, men jeg tviler på at dere er det?

Jeg får lyst til å fortelle om enda et lignende prosjekt, involverende en småchubby iraner som kaster 100 A4-ark i luften for å så danse "ballett" med en elegans verdig en fyllesyk ku.

Og ikke få meg startet på opera... hele greia er en maktkamp mellom scenografer, produsenter etc.. Nesten som en egen realityserie rett forran dine egne øyne.