Har de siste to årene brukt Gentoo på stasjonær PCen min og alt i alt er jeg fornøyd med det. På en stasjonær maskin er det ganske greit å bruke Gentoo til desktop, når man skal gjøre noe annet en å sitte forran skjermen setter man på update og når man kommer tilbake er den ferdig.
Hadde tidligere installert Ubuntu på en bærbar PC x-dama hadde, så for noen uker siden når jeg kjøpte meg en Dell XPS 1330 bestemte jeg meg for å gå for Ubuntu. Det jeg synes var fint med Gentoo kan jeg vel egentlig bare glemme her siden man som oftest tar PCen med seg når man er ferdig å bruke den (med unntak når man sovner med maskin i senga). Installasjon gikk som forventet smertefritt og alt fungerte
out of the box.
Etter å ha brukt Ubuntu noen uker er det enkelte ting jeg har begynt å savne:
Sitter nå med et inntrykk av at utviklerne av Ubuntu har satset alt på å gjøre installasjon smertefri, og at ting skal fungere. Ting ser flott ut, og roter du lenge nåkk rundt om kring finner man ut av ting før eller siden. Men å patche programmer, installere beta versjoner av programvare, bruke eldre versjoner av programmer, ja generelt alt som er så lett via portage i gentoo er håpløst vanskelig i Ubuntu sammenlignet med Gentoo.
Blir ikke å bytte ut Ubuntu på laptopen med det første, men blir mest sansynlig aldri å installere Ubuntu på en stasjonær PC jeg i framtiden eier/disponerer. Ubuntu vil jeg aldri se på som noe annet en et
dårlig lokkemiddel for Windows brukere over til linux verdenen og er i mine øyne fan meg noe helt i ræva oppskrytt!