Kjempeflott innlegg, paranoy! Som vanlig!

Har selv slitt en del med psykoser, og har en del venner som har kommet seg igjennom helvete, mens noen enda er igjen, og desverre også noen som enda er igjen, men vet det ikke selv. Sistenevnte er garantert det værste tilfellet!

Som jeg har opplevd det, så sier de fleste, som har kommet seg ut av det, at de er glad for at de opplevde psykosens verden, de føler at de har opplevd noe nytt, og lært mer om seg selv.

I alle mine vennes (og mitt) tilfelle, så er det ett voldsomt stort speedbruk som er grunnen til det, eller, ihvertfall utløste det. Etter jeg tok noen mnd pause fra amfetamin, og trappet KRAFTIG ned, så har jeg nesten ingen problemer me det enda. Men jeg bruker og merke at alt er litt "annerledes" når jeg er alene, og "går inn i hodet mitt", som du nevner der. Jeg tenker litt for mye når jeg er alene, og det plager meg. Jeg tror nok jeg kunne blitt helt kvitt dette problemet, hvis jeg bare hadde sluttet og røyke hasj. Jeg byttet ut amfetaminbruken min, med ett ekstemt stort hasjbruk, hver eneste dag, ellers klarer jeg meg dårlig igjennom dagen. Jeg regner nok med at dette er ikke så veldig bra, og det fucker litt med hodet mitt.

Så for og bli helt "frisk", må jeg slutte med det som jeg elsker mest i hele verden. Nemmelig cannabis! Jeg klarer ikke og se for meg at jeg skal få meg en helt vanlig jobb og gjøre "normale ting" (HVA er det?!) istedenfor og røyke meg skeiv for og få dagene til og gå. Jeg er arbeidsledig, sossialn betaler leiligheta, og jeg selger hasj på siden, for og få penger nok.


Noen vil kalle meg snål som ikke slutter og røyker hasj, men da får jeg være snål! For dette er det jeg lever for, kunne ikke tenkt meg noe annet.



Edit: Den beste medisinen for meg, for dette, er og ikke la det plage deg. LE av det! Lar du det plage deg, så blir det bare værre og værre. Men det er jo litt værre, hvis man blir får panikk og tror, ehm jeg mener VET, at det man opplever er SANNHET! The real life!
Det blir så ekte at man ikke engang rekker og tenke om det er sannhet eller ikke. Hvis man f.eks ser en jente som ligger og blør ihjel i veikanten, så klarer man jo selvfølgelig ikke og gå videre og late som ingenting har skjedd.
Jeg har opplevd at medisiner og folk som prøver og hjelpe, hjelper lite. Du må klare og forstå det selv, men andre ting rundt deg kan jo selvfølgelig hjelpe deg på vei.
Jeg innså at jeg var/er litt annerledes oppi topplokket, men what the fuck. Hvis man gå rundt og tenker på at man er ikke som de andre, og missliker det sterkt, så vil det bare bli værre.

Edit2: Kult du sku nevne dette Har aldri hørt noen si dette før, men har merket selv at når jeg får i meg lite næring og/eller veske, så kommer det. Bruker enda og ha det sånn etter en helg på fylla, lite vann selvfølgelig, og lite mat siden man springer rundt på fest. Da bruker jeg alltid og bli fuck'd up på søndagen, med (svake, heldigvis) psykoser og greier.