Det er både positive og negative sider ved sparing. Det er flott at vi idag har nærmere 2300 milliarder på bok og at dette vil øke så lenge vi har oljen, men når den forsvinner så forsvinner også inntektskilden. Når denne forsvinner vil fondet bare miske og minske når vi bruker pengene. Slitasjen på oljefondet vil vi kunne se når vår foreldregenerasjon tar ut sin pensjon om 30 år ettersom at de har forhandlet seg så elegant frem til perfekte pensjonsløsninger . Ville det derfor ikke være lurere å investere en del av dette i prosjekter som vil gjøre oss inntekts-uanhengige av oljen i årene som kommer? Dette ser vi ikke idag.

Dagens samfunn styres etter marxistisk og smitheriansk grunnlag: begge to ønsket størst mulig velstand i staten og deres svar på dette var størst mulig profitt og overskudd. Dermed går det nok penger tilbake til folket ved at "maskineriet" smøres nok til å fortsette økonomisk vekst og samtidig konstant øke det statlige overskuddet.

Vi er jo nå i høykonjuktur og har bare blitt rikere og rikere de siste 10-15 årene. Har blant verdens beste BNP per innbygger, lav arbeidsledighet osv., men når det jo går så det suser her til lands og vi hele tiden blir fortalt at vi aldri har hatt det bedre; Hvorfor har da kvaliteten på skolen og elevene sunket de siste 10 årene? Hvorfor har vi lengre sykehuskøer idag enn for 5-10 år siden? Hvorfor stagnerer den medisinske behandlingen slik at vi ligger bak øst-blokk-land med behandlingsmetoder på feks kreft? Veiene har aldri vært dårligere, skolene aldri mer falleferdige - tiltross for økt velstand!

Det må ha skjedd noe med folkets tankegang. Kunnskapsnivået synker i befolkningen - kan det derfor hende at vi kun aksepterer og aksepterer uten å selv tenke fullt igjennom konsekvenser? Hvor blir det av demonstreringen? Hvorfor vil ikke flere få ut sine meninger til folket slik som i etterkrigstiden? Vi er blitt slappe, late og tar alt for fisk.