Øyh, disser'u ska? Riktig nok er all reggae pinglete drittmusikk, men god gammal 60-talls jamaica-ska er faen så fett, spess etter å ha fått på en feit en ass!!!!111
Men alvorlig talt, å rakke ned på hele sjangere blir for dumt. Jeg er overbevist om at jeg vil finne "bra" musikk i enhver musikksjanger bare jeg leter lenge nok. Går for øvrig ut ifra at du spissformulerte deg her, for å understreke poenget ditt.
I beg to differ. Selvfølgelig spiller omgangsvenner og setting en rolle, men at rusmidler ikke kan åpne sinnet for nye måter å forstå og nyte musikk på, kan vel kun hevdes av en som ikke har særlig erfaring på området.
Da jeg var sneip var jeg into NWA og annen gangsta rap, men så fort hormonene begynte å boble for alvor var det kun det hardeste som gjaldt. Det gikk fort fra Black Sabbath &co til thrash, via death til black, og tilbake igjen. Hardt skulle det uansett være, for faen, og selv om jeg hadde gode venner som allerede hadde en mer utvidet smak, syns jeg alltid den jævla progrocken var noe pinglete greier, selv om den var å foretrekke fremfor listepop.
Da jeg begynte å røyke hasj fikk jeg nærmest over natten øynene opp for kvalitetene i denne musikken, og måtte krype til korset overfor vennene jeg tidligere hadde latterliggjort som "feige" musikalsk sett. Riktig nok tok jeg ikke til reggae, men band som King Crimson ble plutselig veldig spennende. Jeg var dog fremdeles metaller på min hals, og foretrakk de "skikkelige" sakene når det gjaldt. I tillegg var jeg totalmotstander av elektronisk musikk, og så faktisk på en måte ned på mennesker som kastet bort tiden sin på slikt syntetisk ræl (her snakker vi forknytt ungdom!
).
Da jeg prøvde ecstasy for første gang, og hadde kommet skikkelig opp, følte jeg meg veldig gira og ba kameraten min sette på noe ordentlig aggressiv musikk. "Njaa, tror nok vi skal prøve noe av dette jeg", sa han, før han satt på B-siden på en ny single av Hallucinogen kalt Deranger. Allerede da den skrudde sirkus-introen til Gamma Goblins begynte å åle seg ut av høyttalerne, kunne jeg formelig føle gamle barrierer sprenges vekk og en ny, fantastisk verden åpenbare seg for meg.
Etter dette har det gått slag i slag, og i dag hører jeg på alt fra bluegrass, honky tonk og rockabilly/psychobilly, via swingjazz, klezmer og balkan brass, til god gammal rock'n'roll. Jeg liker årgangs-rythm'n'blues og endog noe gammel jamaica-ska, og selvfølgelig et bredt spekter av elektronisk musikk, det være seg dub, psytrance eller full-on støy.
Rus har på ingen måte vært en nødvendig drivkraft i utviklingen, men at rusopplevelser ga meg de rævsparkene jeg trengte og sendte meg avgårde, har jeg ingen tvil om. Det er meget mulig dette hadde skjedd av seg selv etterhvert som jeg ble eldre og mer moden, men en av tingene jeg er glad for i dag, til tross for litt for mange kollisjoner med medaljebaksiden i løpet av årene, er hva disse opplevelsene gjorde for musikkforståelsen min.
Jeg har også sett drogebruk "skape" stormannsgale besservissere, og er enig i at det kan være veldig kvalmt. Men dette kan også gå andre veien.
Selv var jeg en overlegen, snørrhoven elitist
før mine første møter med psykedeliske stoffer. Ikke bare på det musikalske plan, men også generelt. Jeg så ned og spyttet på "sauene" på skolen, og lot dem alltid vite det. Da jeg kom tilbake etter sommerferien da jeg hadde mine første møter med disse stoffene, kom tre jenter i klassen min bort til meg på slutten av første skoledag, med brede, himmelfalne smil, og spurte "hva er det som har
skjedd med deg xtapo???" Plutselig var klassens hatmaskin blitt en jovial gutt som kunne se mening i triviell, trivelig omgang med sine streite, Melrose Place-seende og radiohengivne klassekamerater.
Jeg påstår ikke med dette at rusmilder automatisk forårsaker positive omveltninger i menneskers musikkforståelse eller sinnsliv, selv om denne posten nok kan virke i overkant glorifiserende. Men at rusopplevelser
kan kickstarte og/eller guide slike prosesser i positiv retning, og knyte opp vanskelige knuter, har jeg ikke bare opplevd selv, men også sett skje andre gang på gang.
Hm, har vært nykter i snart en måned nå, og et par pils (ok, fire etter å ha skrevet dette for å være ærlig) etter jobben gjør meg visst ukontrollert engasjert. Beklager lange blærete utbroderinger, dette ble vel kveldens utblåsning før jeg hengir meg til musikkens, og etterhvert søvnens verden. Ciao.