Noen fysikere, bla Stephen Hawking, mener at det finnes flere paralelle universer, og at disse eksisterer separat fra våre universer, men noen av dem kan være veldig like vårt eget lille univers. Hvis det finnes et uendelig antall universer, vil det finnes ett hvor Hitler vant krigen, ett hvor mennesket aldri oppdaget ilden, og ett hvor menneskeheten aldri eksisterte. Tanken er at det finnes ett univers for alle muligheter. Forestill deg at du har 2 valg som skal foretas, og i hvert valg har du 4 alternativer. Dette gir deg 4x4=16 muligheter. For denne situasjonen ville det da eksistert 16 ulike univers, som til sammen inneholder alle muligheter.

Tanken på at universet utvider seg, kan være veldig forstyrrende, fordi en alltid kommer til spørsmålet: Hva var der før?
Poenget er at vår oppfatning av universet er 3 dimensjonal, men vi sanser også en 4. dimensjon, nemlig tiden. Tiden kan ses på som en dimensjon på linje med lengde og bredde. Om en godtar dette, kan en se på hvordan tiden utspiller seg i det vi sanser som én retning. Tiden utvider seg til et område hvor det ikke var noe før! Tenk deg livet ditt om 5 minutter, det eksisterer ikke nå, men tiden utvider seg dit, og vi kan sanse det. Med denne tanken blir det ikke like ufattelig at universet, som eksisterer i dimensjoner på linje med tiden, kan utvide seg til nye territorier.

Tiden derimot, er ikke konstant slik en oppfatter den, og noen forskere mener, jeg refererer igjen til Stephen Hawking, at tiden ikke har noen retning, Forestill deg et ark som du løfter sakte oppover med en jevn fart. Forestill deg så at arket er vår tredimensjonale verden, og høyden du løfter arket i er tiden. Tiden vil da ikke ha noen retning, men for en eventuell tenkende person som bor i den 3 dimensjonale verden, vil den synes å ha nettopp det, fordi personen bare kan bevege seg i en retning.

Om solen, jorden, ja hele universet ikke hadde eksistert, ville det da utgjort en rimelig lite signifikant forskjell, i det uendelige havet av mulige universer, og de andre versjonene av deg, som er nesten, men ikke helt like, ville ikke bekymret seg noe særlig.

Btw. Påstanden om at mange vitenskapelige teorier er tvilsomme er en lite gjennomtenkt påstand. Det er godt mulig du forvirrer begrepene hypotese og teori, men en teori er noe en mener er sant.
Feks: Det er ikke sikkert en stein faller til bakken omjeg slipper den, den har bare gjort det hittil, men hvem vet, kanskje vi tar feil, og den nå har bestemt seg for å ikke falle i det hele tatt?