Helvetes natten.
(Jeg var ikke påvirket av noe stoff når dette skjedde)

Jeg lå i senga igår. Skikkelig trøtt, og dårlig i form grunnet lørdag. Ante fred og ingen fare.
Plutselig ser jeg et lysglimt inni øyekroken, og tenkte. Hmm, det var rart. Så åpner øyene. Ser rett på veggen(rommet var helt mørkt), plutselig kommer det et lite lys, så flere små lysprikker. Det ble dannet et rutenett.

Og jeg tenkte "nå er det faen med på'an igjen".
Rutenettet begynner å bevege seg med roterende bevegelser. Roterer i sirkler. Jeg tenkte "dette her skal ikke skje nå!". Greit nok at jeg har hatt svarte prikker som flyr over øyenemine i en liten stund, greit nok at det er sjenerende. Men det er uansett ikke farlig, ifg lommelegen. Så de bekymrer jeg meg ikke for, er bare å ikke prøve å tenke på de.

Men anyways, det som begynte med små lysglimt utviklet seg raskt til noe mer, større og verre en noe jeg har vært borti.
Uansett hvor jeg så i rommet kom det skygger, former og lys. Lysene som man ser har en virkelig snål, men utrolig fin grønnfarge. Nesten slik som i en grønn laser, bare et annet type lys.
Fra mer sporadiske skygger, til mer menneskelige former. Jeg prøvde å tenke vekk, blomster eller lignende. Ingenting fungerte, tankene var låst.

Jeg ser opp i taket. Lysglimt følger fine mønstre i form av lyslinjer, jeg ser litt lengre vekk. Så får jeg øye på en menneskekropp som hang litt under taket. med armene og beina rett ut. Detaljene popper opp, det er den mest detaljerte hallisen jeg har hatt. Var så menneskelig, og så så ekte ut at det var helt sykt. Ser ut som han faller fritt, som han har hoppet eller lignende. Han kommer nærmere og nærmere. Rett før han nærmer meg, flyr han litt vekk, jeg prøver å følge denne gutten med øynene. 0,3 sek etter han forsvant kom han opp fra undermeg, helt opp i trynet mitt. Er det jævligste fjeset jeg har sett. Helt ødelagt, og han stirrer meg rett i øynene. Jeg hiver meg til helvete under dyna. Hjertet hopper så sinnsykt. Har sett mye rart før. Men dette her tok kaka. Hver gang jeg åpner øynene og ser, kommer det opp menneskelige skikkelser, ser ikke døde ut, men nokså messed up og skada. Jeg ser henover gulvet, skygger kommer opp fra gulvet, jeg føler meg omringet.
Ser rutenett, firkanter og lysskyer som beveger seg. Mange merkelig ting.

Jeg viste hele tiden at dette ikke var sant, men hallusinasjonene var så ekte at det var skremmende. Har hatt min dose med halliser for ca et år siden av ettereffektene av x, det var 8 gøye timer.
Men dette kunne jeg ikke kontrollere. De god tankene ble fortrengt. Jeg var rett og slett ikke klar for dette.

Føler jeg hører lyder, men klarte ikke å bestemme hvor de kommer fra, så jeg prøvde så godt jeg kunne å ignorere de.
Lyset er så langt unna, tørr så vidt å bevege meg. Veien opp den mørke trappa opp til badet var ille. Ansikter som kom farende inn i meg, skikkelser hvor enn jeg så hen. Hjertet mitt dundret hardt. Jeg slo på hvert lys jeg gikk forbi.

Jeg måtte sette en stopper for denne galskapen.
Fant en imovane og satt på badet til jeg følte meg trøtt. Gikk ned til rommet, skrudde av lyset og sovnet.

Dette har jeg ikke vært henni før. Har fundert litt, og søkt litt på internett.
Så, jeg har to mulige forklaringer på dette.

1) Ettervirkninger av x'n som jeg tok for et år siden. Håper ikke dette er tilfellet.

2) Hypnagoge hallusinasjoner som følger av lite søvn og altformye festing.

Jeg håper dette var et engangstilfelle, uansett hva som forårsaket det.
Har ikke lyst til å hive i meg imovane hver kveld, selv om det er godt å sovne på.. hehe
Men vi får se i natt, om det kommer tilbake eller ikke.

Noen som har opplevd noe liknende?