Nichotin:

Ja, identiteten min ble brutt ned til et punkt hvor jeg ikke ante noe som helst om hva, hvem eller hvor jeg var. For å gjenvinne begrepet "jeg" så ble jeg sendt gjennom spesifikke minner hvor navnet mitt ble nevnt, folk jeg kjente var tilstede og andre scener slik at jeg skulle fatte sammenhengen og forstå hvem jeg var. Og da jeg fortsatt satt igjen uten å vite hva jeg hadde tatt, ble jeg dratt med noen få dager tilbake i tid og gjenopplevde samtaler hvor ketamin var diskusjonstema, da jeg ble overrakt posen, da jeg satt og sjekket det opp på nettet og til slutt da jeg var i ferd med å gjøre det. Dette var selfølgelig bare minner, men jeg var såpass far out at jeg trodde jeg var der og opplevde det, og var veldig usikker på hva som egentlig skjedde og hva som var nåtid og fortid. Med andre ord, det føltes ekte og var en meget absurd opplevelse.