View Single Post
Dette går vel litt inn i det lang tids diskuterte spørsmålet om forenkling av språket i artikler. De fleste aviser kutter ut vanskelig fagbegreper, som skal forhindre at intellekte/omfattende artikler ikke bare skal kunne leses av en samfunnselite.

Ta f.eks "altruisme", som egentlig er et veldig relevant begrep innenfor journalistiskdekning av USAs humanitære/militære interveringer i Irak, Afghan osv.

Dette begrepet er sjelden brukt i aviser, fordi det forstås ikke av allmenneheten. Altruisme betyr å gjøre noe for et annet land, uten å tjene på det selv. Her kan vi se at USA har oljeinteresser i blant annet Somlia (intervenert i 1992-95 av USA, Irak har olje osv)

Norge er blant annet et av de landene som har gjort mest for andre land uten å tjene noe særlig på det selv. Bortsett fra respekt i verdenssamfunnet.

Sitat av Nichotin
Det er helt klart et problem, og i senere tid har mediene (spesielt tabloidaviser som VG og Dagbladet) mistet mye av sin status som samfunnets vokter. Istedenfor fungerer de i mange tilfeller helt motsatt, og luller store deler av befolkningen til å tro at vi har det bra og at vi alltid kommer til å ha det. I mens grisker politikerne her i Norge til seg rettighetene våre, pengene våre og samtidig kjører samfunnet sakte men sikkert i grøfta. Vi har jo datalagringsdirektivet og pappapermisjonsaken som gode eksempler.

Et problem er kanskje at de aller fleste i Norge har det såpass bra at det er liten grunn til å bry seg, spesielt når politikken her er en stillestående svertekampanje mellom partiene. Dette ville kanskje endret seg om journalistene tok et standpunkt for folket, og slo hardt ned på hvert eneste forsøk på å ta fra oss rettigheter og ethvert overgrep fra staten sin side. Jeg kan bare drømme...
Vis hele sitatet...
Bra sagt!
Her er noe av det samme bare fra en annen vinkel:

Det er ikke sikkert det egentlig skjer så mye kritikkverdig fra staten og polikerne, som mediene skal ha det til. Dette vil jeg begrunne med at mediene har en tendens til å gjøre grupper og personer til parter i en konflikt. F.eks at de graver opp en mindre sak og gjør den til en katastrofe/sensjasjon/skandale.

Man nesten si at mediene graver opp en sak, finner/går til motparten med den, og setter i gang en duell på denne måten. Med andre ord: mediene gjør seg til en egen tredje part, som bare nøyer seg med å dokumentere og arrangere dueller. De starter på en måte ulike konflikter. Så kan det bli naturlig å spørre om hva medienes hensikt med dette er?

Er det pga. sakling, utfyllende informasjon/debatt til demokraties beste? Eller er det for kommersiell underholdning som selger bra?