Stillestående vann er en ting, rennende vann er noe helt annet. Selvsagt kan hunden fremdeles ta deg på overvær hvis forholdene er rett for det, men rennende vann funker faktisk bra. Riktignok må man opp av vannet igjen på et eller annet punkt, og da kan hunden naturligvis finne igjen sporet ditt, men du kan skaffe deg litt ekstra forsprang der så lenge HF ikke kan se hvor du har gått opp.

Si gjerne imot hvis dere vil, men jeg har sett og prøvd dette selv i praksis både som HF og som sporlegger, og det funker.

Lik under vann er noe helt annet, der vil liket gi fra seg spesielle lukter/stoffer etterhvert, og disse vil da spres i området rundt, og komme opp til overflaten etterhvert, for ikke å snakke om eventuelle bobler fra forråtnelsesprosessen.

Sykkel vil gjøre det mye vanskeligere (selvsagt så lenge du tar hensyn til vindretningen, og sykler med vinden, ikke mot). Du legger igjen drastisk mye mindre lukt på harde overflater enn myke overflater, så sporet vil bli borte raskere, og når du sykler er det plutselig et helt annet spor. Skoene dine legger igjen en lukt, du har tatt mye på dem, evt skosmøring++++, alt dette, samt underlagets reaksjon på å bli tråkket på, utgjør veldig mye av sporet, ikke bare døde hudceller. Hadde hudceller vært så til de grader viktig hadde det bare vært å ta på seg en tett overtrekksdrakt.

Bytter du til sykkel, så er plutselig lukten en helt annen, en annen gummitype som er i kontakt med bakken, du har ikke vært på langt nær like mye i kontakt med sykkelhjulet, du beveger deg raskere og legger dermed igjen færre hudceller på samme strekning... +++ Selvsagt vil det være en fordel hvis du trener bikkja i akkurat dette scenarioet, men helt ærlig tror jeg det sporet vil bli vanskelig å følge.

Åja, en ting til. Hvis bekken ikke er bredere enn at du kan hoppe over, så vil det nok ikke hjelpe så mye, da vil det være ganske naturlig å sjekke først rett på andre siden av bekken, og vips, så har man sporet igjen.