Ja jeg må ærlig innrømme at jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Var litt godt og lese, for så å vite at det ikke bare er Meg som tenker mye på sånt.

Samtidig var det litt vondt og, for jeg merker at, de vennene jeg prøvde ut ting med, som jeg så på som veldig gode venner, har på en måte snudd ryggen til meg etter at jeg trakk meg litt bort fra rusen.
Jeg kom til et punkt, følte at det ble altfor mye rus, og mindre nærhet i vennskapet. Hadde også kjæreste innenfor samme miljøet, som gikk , for å si det mildt, til Helvette. Det er ikke lett å være glad i en rusmisbruker, enten det er en god venn, eller kjæreste.

Mitt syn på ting har endret seg veldig mye etter at jeg fikk prøvd ting på kroppen min selv, og jeg dømmer ingen mennesker selv om dem ruser seg imellom. Det er veldig forskjellig på livene til rusmisbrukere også. vi har dem som gir totalt F.... i hele systemet, går uten jobb, uten inntekt, uten hjem og "bruker" til slutt opp vennene sine ved å snylte osv uten at venna som alltid stiller opp får en dritt igjen.*anm. min x kjæreste, som jeg ble veldig glad i og fortsatt har følelser for og bryr meg om selv om han ødelegger livet sitt helt for tiden. Men jeg har evnen til å vise empati. Det er jo såklart lettere for noen mennesker å ruse seg bort fra virkeligheten, isteden for å ta tak i seg selv og ordne opp. men Jo mer man ruser seg, jo mer dårlig samvittighet ovenfor andre, og seg selv og drittlei seg selv som lever sånn. Det er jo ikke noe Bra liv. Skulle så gjerne ønske at jeg hadde kapasitet og ressurser til å hjelpe denna gutten på rett vei, men han må jo nå punktet selv. Et sted går grensen. Ingen får tvinga den gutten til noe, han må ta et valg. Håper han gjør det en dag i nærmeste framtid, han kommer ikke til å leve lenge hvis han fortsetter i samme løpet. Og selv om vi ikke er kjærester, så er jeg jo glad i han, og bekymret og håper han får retta opp i livet sitt.
Noen som forstår meg her?

Så har vi dem som holder seg sånn normalt oppegående, har litt kontroll, har fast jobb, hjem og alt som hører med, kanskje til og med barn også. Hva er forskjellen, bortsett fra at det er ulovlig da, å evt kose seg med noe pulver når man fester, eller alkohol?

Begge deler er like avhengighetsskapende, men alkohol er lov. Etter mine erfaringer, er det mer bråk og slossing der folk drekker seg dritafulle og bare det, enn på en liten sammenkomst hvor vi sitter å hører på fin musikk og skravler hele natta. Begge deler ødelegger kroppen, begge deler er et rusmiddel som får deg til å lene deg bakover og slappe litt av. og det er deilig.

Jeg mener at, mine venner, uansett om dem ruser seg eller ei, så er dem mine venner uansett og jeg tar dem som dem er og stiller opp når dem sliter. for dem med rusproblem er jo dem som faktisk trenger venner som stiller opp, og hjelper dem uansett hva. det er det venner er til, og jeg syns ikke vi bør dømme en som ruser seg på narkotiske stoffer. Sånn som verden og livet er til de fleste mennesker i dag så skjønner jeg godt at noen vil ta helt av og glemme alt for en helgs skyld .

Men det som er skummelt med narkotika er at man blir fortere og lettere avhengig, det er sterkere stoffer og ødelegger kroppen din på en helt annen måte enn alkohol. Mulig dere syntes det er en mye bedre rus, og at det er deilig å ikke være fysisk fyllesjuk. men hvor grusomt er det ikke å sitte helt alene på en søndag og ha skikkelig paranoia, og nedtur og depping pga du har tatt i deg masse amfetamin. Moro der og da, når festen og alle vennene, men ikke alle orker å holde ut så lenge, for noen sier det bare stopp og man kommer til et punkt hvor man rett og slett ikke orker mer, og lysten til å feste blir mindre og mindre.

Det har skjedd meg meg, sliter fortsatt litt de gangene jeg har lyst å ta meg en fest. Har som regel lyst på andre stoffer i tillegg, men jeg er streng med meg selv, for jeg vil ikke kroppen min så vondt som det som skjer etter mange måneders bruk av narkotiske stoffer. Noen tenker kanskje ikke på den måten, de fleste er vel mer sånn : en gang har vel ikke noe å si, en gang nå og da liksom? kan ikke ta skade det. Og jo oftere blir det, og til slutt glemmer du deg selv helt og tenker bare på rusen. skummelt men helt sant.
Jeg håper jeg kommer såppas langt at jeg ikke har lyst en gang, og jo lengre jeg klarer meg uten, og jo fler opplevelser med gode venner jeg lager meg uten dette stoffet , jo lettere blir det for meg.

så du må bare tenke deg godt om, og finne ut hva du vil med livet ditt og hva som er best for deg, selv om en av dine beste venninner er det uansett om ho ruser seg, så er ho kanskje ikke bra for deg å være sammen med, hvis du er svak for stoffene. Hvertfall ikke for ofte. Men det gjelder å holde hodet kaldt, og respektere seg selv og kroppen sin, og menneskene rundt deg. Familie evt. men jeg vet....man tenker ikke sånn når man lengter etter rusen. virkelig lengter. da er rusen viktigst uansett. Og det er utrolig mange mennesker her i verden som sliter med rusproblemer, mange vil gjøre noe med det, mange vil bare leve på den måten. Og vi har alle et valg. Vi er selvstendige mennesker fra vi er 18. Det gjelder bare å finne ut hva som er viktig for deg og din fremtid. Vi har lov å være egosistiske og tenke og ta vare på oss selv. Det er sånn vi mennesker overlever.


Over and Out

var vel egentlig ikke så mye sammenheng i det jeg skreiv der, fikk bare veldig lyst til å skrive ned noen tanker rundt om kring rus. Og det var jo ikke fullt og helt et svar på innlegget til Potric. men nå ble det sånn. Prekes håper jeg