Nice tråd! Mye bra lesing her.

Min historie er ikke så bra som mange av de andre her i denne tråden, men jeg tenkte jeg likevel kunne prøve å fortelle den.

Dette hendte i London i fjor, på klassetur med hele musikk-, dans- og dramalinja på skolen min.

Det ble mye alkohol på denne turen. Vi var i London i ei uke, og jeg var mer eller mindre full hver kveld. Jeg delte rom med to av mine beste venner, vi kan kalle dem Nils og Per. Nils og Per er noen av de smarteste personene jeg kjenner, men dessverre er begge to konservativt kristne. Altså, de drikker ikke.

Uansett. En av kveldene endte jeg opp med å drikke mer enn planlagt, så jeg ble ikke bare full, men veldig drita. Klarte å spy ut dressjakken min, glemme den på ei venninne sitt rom, samt å sovne i trappeoppgangen på hotellet vi bodde på. Jeg husker med andre ord ikke så mye av denne kvelden.

Det jeg husker derimot var at jeg til slutt klarte å stable meg på beina, og finne veien tilbake til rommet mitt, der mine to edru kamerater fortsatt var våkne. Jeg dro av meg klærne mine og sovnet med en gang jeg traff madrassen min. Og da sov jeg som en stein.

Neste morgen våknet jeg og skulle ta på meg klærne, da jeg innså at de var borte. Jeg lette overalt etter buksa og t-skjorta mi, men kunne ikke finne dem. Jeg spurte derfor romkameratene mine om de visste noe. De var i spøkefullt humør denne morgenen, noe som forsåvidt ikke er uvanlig til å være dem, men denne morgenen var det mer enn vanlig. De plagde meg litt med å fortelle meg at jeg var veldig, veldig full kvelden før, og spurte så om jeg virkelig ville vite hva som hadde skjedd etter at jeg hadde gått for å legge meg. Jeg begynte å kjenne flauheten stige litt inni meg, men ville likevel vite hva som hadde skjedd.

Jeg ble så fortalt at etter jeg hadde gått for å legge meg, hadde jeg stått opp ca. en halv time senere, gått inn på naborommet, hvor det fortsatt var fest(skolen opptok ca. hele hotellet vi bodde på), og snøvlet at jeg ville ha mer å drikke. Gjengen på det rommet hadde da sagt, greit nok, det skal du få. Om du stripper for oss...

Jeg trodde dem ikke først, men jeg hadde fortsatt et problem med at jeg ikke fant klærne mine. Så jeg gikk inn på naborommet for å sjekke. Og der fant jeg buksa og t-skjorta mi, langt under den ene senga. Jeg fikk også bekreftet historien av de som holdt festen, og ble faktisk vist et bilde av meg selv, liggende i bare bokseren på gulvet deres å sove. Jeg hadde visstnok lagt meg rett ned for å sove etter å ha fått mer drikke.

Det må ha vært et av mine flaueste øyeblikk noensinne. På tidspunktet da jeg skulle ha strippet befant det seg også jenter fra danselinja på rommet. I og med at jeg er en bleikfeit liten nerd med kvisearr over hele ryggen var dette temmelig grusomt med andre ord.

Jeg bestemte meg derfor bare for å holde meg inne resten av dagen og syntes synd på meg selv. Etter ca. en halv dag med bare innesitting syntes mine venner at jeg hadde fått nok, og fortalte hva som egentlig hadde skjedd.

Etter at jeg hadde lagt meg den kvelden, fant mine venner ut at de skulle gjøre en practical joke på meg. De tok fatt i hver sin fot, og slepte meg langs gulvet inn på naborommet. De hadde regnet med at jeg skulle våkne av denne relativt smertefulle slepeoperasjonen, men det gjorde jeg da ikke. Det var da de kom på at de kunne dra vitsen enda lengre. De fikk festen med på vitsen, slik at alle som var involvert skulle påstå at jeg faktisk hadde strippet, og deretter plantet de klærne mine under senga.

Jeg tror aldri jeg har vært så lettet i mitt liv, som da jeg fikk høre hva som faktisk hadde skjedd denne kvelden. Greit nok, jeg hadde blottet min bleike kropp til noen snygge dansejenter, men jeg hadde ihvertfall ikke strippet for dem. Jeg ble så lettet at jeg ikke klarte å bli sint på vennene mine etter hendelsen, og vi ler godt av det enda.