Vil ta opp et tema som har vært aktuelt grublestoff for meg opp gjennom årene, og som sikkert har surret i hodet på noen av dere også.

Da jeg begynte å eksperimentere så vidt med rusmidler (foruten alkohol) gikk jeg på videregående skole. Jeg hadde en haug med venner fra vidt forskjellige miljøer, og jeg har forsåvidt alltid satt pris å ha et bredt spekter av mennesker rundt meg. Interessefeltet mitt har alltid vært bredt det og, fra datamaskiner og vitenskap, biologi og botanikk, til spiritualitet, filosofi osv osv. En av de store gledene mine gjennom livet har vært å kunne diskutere disse temaene med venner og bekjente, noe jeg fortsatt setter stor pris på.

Da psykoaktiver fant sin vei inn i mitt interessefelt var bakgrunnen for dette utelukkende personlige opplevelser. Altså, i utgangspuktet var det rett og slett selve rusopplevelsen, det å nyte et rusmiddel, som for eksempel cannabis. Etterhvert fant jeg imidlertid ut at det fantes mer interessante psykoaktiver, som brukt på en forsvarlig måte kunne fungere som verktøy i min personlige utvikling. Jeg ble mer og mer opptatt av dette, og jeg skal ikke påstå at det ikke gikk utover skolegangen min. Mye tid ble brukt på å samle troverdig informasjon eller sitte å filosofere, og noe tid gikk jo også til selve eksperimenteringen.

Dette var en periode hvor jeg lærte utrolig mye, både gjennom konkrete erfaringer og egne studier, men samtidig gled jeg lett vekk fra skolearbeid og den slags forpliktelser. Jeg hadde nok ikke hatt vondt av å vente et par år med alt dette, men det er selvfølgelig ikke noe å angre på i dag, i og med at det har vært med på å gjøre meg til den jeg er..

Bakgrunnen for denne interessen var som sagt, og har alltid vært, personlige opplevelser, gjerne sammen med gode venner eller alene. Men etterhvert som jeg utviklet et noe ubalansert forhold til cannabis var veien kort til at jeg også fikk en økonomisk interesse i samme felt. Det begynte så klart i det små, men et par år senere hadde jeg mye penger, og den tidligere så snille og rolige "vennekretsen" min var utvidet til å innebefatte alt fra små, hyperkriminelle drittunger, til godt voksne, dønn seriøse gangstere. Enkelte av de gamle vennene mine syntes kanskje det var en noe merkelig utvikling, og valgte å holde litt avstand fra hele greia, selv om jeg egentlig ikke forandret meg som person pga alt dette.

Jeg merket jo da, og jeg ser det veldig tydelig nå, at jeg var på vei inn i en livsstil som er omtrent så fjernt fra min personlighet som de går ann å komme. Jeg var interessert i psykoaktiver som verktøy innen filosofi og mystikk, og nå satt jeg plutselig med masse bråkete idioter rundt meg, med et rulleblad pga besittelse av illegale substanser, og var innblandet i en stor, internasjonal svindelsak.

Oppi alt dette var det viktig for meg å klare å skille på hvem som var mine venner, og hvem som var økonomiske forbindelser, noe jeg egentlig klarte ganske bra. Men jeg merket jo også at det til tider var lett å begynne å henge med folk jeg egentlig visste var direkte søppel, rett og slett fordi de var underholdene på et vis, og hadde visse egenskaper som det er verdt å studere, om ikke for annet enn å ha opplevd det.

Når man imidlertid har omgitt seg med den slags skrot-folk lenge nok så begynner man naturligvis å bli lei, ihvertfall om man ikke lar seg påvirke nok til at man blir sånn selv. Jeg kom til den konklusjonen at penger er ikke verdt en dritt hvis du må søple til livet ditt for å få tak i dem, og i det lange løp er det null hensikt i å omgi seg med folk som i utgangspunktet gir totalt faen i hvordan det går med deg, så lenge du bare oppfyller forventningene deres.

Livet mitt i dag er fritt for alt av kriminalitet, foruten at jeg praktiserer min naturlige rett til å endre min egen bevissthet. Jeg har fortsatt mange venner som driver med rusmidler, men dette er oppegående mennesker som har stabile liv og sunne interesser utenom rus, noe som gjør dem til nettopp en vennegjeng. Vi drar på hytteturer og festivaler sammen, lager god mat og ser film, passer på hverandre når det trengs osv, sånn som venner skal.

Et rusmiljø derimot er relasjoner basert hovedsakelig på rus og penger, og selv om det selvfølgelig finnes gode vennskap innenfor slike miljøer også så er de generelle menneskelige forholdene her stort sett ganske skralle.

Jeg tar opp dette temaet fordi jeg er nysjerring på hva slags miljøer dere daglige brukere av nFF's rusmiddelforum vanker i. Jeg vil anta at de fleste anser sin omgangskrets for å bestå hovedsakelig av venner, men som flere av dere sikkert også har erfart, så er ikke veien lang for en liten vennegjeng inn i et større rusmiljø, og grensene er ikke alltid så klare som de helst burde være..


Setter pris på alt av innspill