Dette har jo fort utviklet seg til å bli en relativt smakløs, dog underholdene tråd.
Om underholdningsverdien ligger i å observere sexskryt/tøffingskryt/dopskryt eller de faktiske historiene får være opp til hver enkelt.

Min historie inneholder hverken suging, annen sex, dop eller vold. Det er rett og slett en gjenfortelling av en situasjon hvor jeg dret meg skikkelig ut, uten å få pult hverken før eller etter.

Mr. verdensvant
Jeg skal for første gang på middag med min daværende kjærestes familie.
Middagen forløp seg akkurat så smånervøst, tidvis annspent som man burde forvente.
jeg hjalp til å rydde av bordet, småpratet med moren mens jeg skylte av tallerkener.
Ting gikk igrunn ganske ok. "De liker meg" tenker jeg tilfreds.

Etter middag samles vi foran ett intetsigende tvprogram mens samtalen fortsetter.
Jeg føler meg varm i trøya, dette er ikke noe stress.

Tid for en flaske vin. Vin ja, vin kan jeg. Jeg kjenner at dette er noe for meg.
Jeg har ikke drukket vin så mange ganger før, og har faktisk aldri åpnet en flaske.
Djevelen på skuldra forteller meg at det er lett å åpne vin. Den forteller meg også at det er en bra ting
å vise foreldrene til dama at jeg kan.

Jeg setter meg i en stol, skrur langsomt, men selvsikkert skrutrekkeren ned i trekorken.
Nå har trekkeren penetrert hele korken, det er rett og slett på tide å trekke den opp.

På dette punktet sitter moren, stefaren, dama og søstren hennes i sofaen og ser på (det som skulle vise seg
å bli) showet.

Jeg har flasken godt plassert mellom bena, og tar nå ett solid grep med høyre hånd for å frigjøre de edle dråpene.
Av en eller annen grunn finner jeg det for godt å synke sammen i en slags fosterlignende stilling i denne prosessen.
Følgelig var hodet mitt svært utsatt plassert.
Det gikk som det måtte gå, jeg samlet all kraften i kroppen min i en massiv innsats for å rive opp korken, som gir etter på millisekundet. Hånden min min finner sporenstreks mitt venstre øye, og velger å treffe det så hardt at jeg begynner å blø fra øyenbrynet, samt er blindet i flere minutter.

Etter at den naturlige gapskrattresponsen etterhvert har gått over innser moren at jeg har store smerter.
Hun setter seg overskrevs meg, og presser i en serviett mot såret rett over øyet.
Mens hun sitter der har jeg gått inn i en sinnsyk paranoia. Jeg er overbevist om at jeg har mistet synet på øyet for alltid, og dessuten kjenner jeg en abnormal dunkende smerte. "Jeg kan ikke se", "HJELP MEG!", random desperat roping og gråting.

Etter en ganske lang stund skjønner jeg at jeg har overvurdert skaden betraktelig.
Det som føltes som en foss av blod er snarere ett lite rift, og øyesynet har også kommet tilbake.
Jeg sitter der, med moren på fanget, rødsprengte øyne, tårer/snørr overalt og er hes i stemmen.
Resten av familien hennes sitter i sofaen og ser rart på meg.

Denne pinlige stillheten vedvarer i noe som føles som ca trettisju evigheter, men antageligvis bare varte i to eller tre.Heldigvis går det over i en felles latter(som min daværende kjæreste godsinnet nok valgte å innlede).

Eksen min og jeg er fortsatt gode venner, og denne kvelden har vært gjenstand for underholdning utallige ganger.
Mulig man måtte være der, for å innse hvor komisk min desperate roping og vridning framsto i dette pressede selskapet.