Jeg og noen kompiser, la oss si Per, Pål og Espen (), var ute da Per og Pål fikk en idé.
Det var å helle bensin ned i et komlokk (ca. hvertfall) og slippe ned en fyrstikk eller 4 etter.
Jeg og Espen var ikke like enige, og bestemte oss for å sitte på sykkelene våre ca 50 meter vekk fra dem.

Vi ser Per og Pål fikler på kne over komlokket, ingenting skjer. Pål bøyer seg over for å se ned, plutselig hører vi det værste drønnet du kan tenke deg, og en flere meter høy stikkflamme skyter opp fra komlokket og treffer mer eller mindre Pål i trynet

Jeg og Espen sykler vekk fort som faen, siden det var seint på natta (og det hørtes ut som høyeksplosiver), og vi sykler vel tja... en kilometer eller 2 vekk. Per ringer oss og ber oss om å komme til Hydro, en kilometer unna ca. så vi drar dit. Jeg går inn og henter dassnøkkelen for Pål, som nå er rød i hele fjeset, samt mista noe hud, hår etc.

Etter han har gått på do, snur jeg meg rundt og er på vei til kameratene mine.
Heisann, nå trilla purken inn vedsiden av meg! Åpenbart hadde halve nabolaget ringt da det smalt. Trenger ikke beskrive samtalen egentlig, første kontakt med politi når man er 15 (og ca. skyldig i noe man desperat prøver å nekte for) går som regel rett i dass.
Kort oppsummert: De klarte å snakke meg fra uskyldig til delvis skyldig

Så kommer Pål ut fra do, fortsatt rød i fjeset, og bare rusler forbi politibilen. De ser jo at han er brent selvsagt, og da fikk jeg gå. Så hadde purken en lengre samtale med Per og Pål etter det. Espen, lur som han var, hadde dratt hjemover akkurat når purken kom.

Var noe sure miner hjemme når jeg kom hjem den kvelden... men jeg skyldte på Pål, som muttern har direkte hata siden den gang.