Hehe, historien din minner meg på en av mine egne, mentalmelt.

Jeg satt hos en kamerat som bodde ca. 400 meter nedi gata fra meg, klokka var 5:30 søndag morgen, og vi hadde snorta speed og spist hyppere hele natta.

Om morgenen fant jeg ut at jeg skulle hjemom en tur og hente noen harddisker jeg hadde liggende, og spurte om å få låne bilen til moren hans. Jeg hadde aldri hatt lappen, og var god og rusa, men det var som sagt bare noen hundre meter å kjøre, så det var ikke noe problem.

Jeg kjørte hjem og henta diskene, og satt meg i bilen igjen. "Faen, så deilig det var å kjøre nå," tenkte jeg, og bestemte meg for å ta en liten rundtur før jeg returnerte til kameraten min.

Jeg ble stadig dristigere, og hvinte rundt på uoversiktelige 30-grense-veier i 60-70 rundt svingene. Nedover en relativt rett strekning satte jeg opp farten, og lå vel i ca. 110-120 da jeg innså at jeg ikke kom til å klare neste sving. Jeg er ikke akkurat noen racer på nødbremsing, så jeg tråkka pedalen i gulvet og håpte på det beste.

Bilen sklei ca. 15-20 meter og braste inn i et tre i god fart. Fronten ble trykket godt inn, panseret likeså, og det begynte å ryke noe forferdelig fra motoren. Likevel fikk jeg start på den igjen, og selv om motoren nå hørtes ut som en dommedagsmaskin på datura kom jeg meg de ca. 500 meterne hjem til kameraten min. Turen tok ca. 2 minutter.

Kameraten min hadde sovna i mellomtiden, og grunnet dyp pillerus lot han sek ikke affisere av skaden eller den fremdeles tungt røykende motoren. Så vi tok turen inn igjen, spiste en hypper til hver og begynte å mekke en joint.

Etter ca. 5 min. banket det høylydt på døren. "Det er politiet, lukk opp med en enste gang", lød det utenfra. Vi fortet oss å legge speed og piller inni PC-kabinettet til kameraten min, men av en eller annen grunn ble det til at vi bare la jointen vi nettopp hadde mekket på en bokhylle.

Utenfor sto to alvorlige konstabler, og lurte på hva faen som hadde skjedd. De kunne fortelle at seks personer hadde ringt politiet uavhengig av hverandre pga. den høye motorlyden. Brannvesenet sto allerede nede i oppkjørselen og slukket motorbrannen. Jeg sa, som avtalt, at jeg hadde tjuvlånt nøklene til moren til kameraten min, og hadde et uhell i en sving. "Har du tatt noe i dag da?" spurte den ene, hvorpå jeg stirret ham dypt inn i øynene og svarte "nei da". "Du vet du vil bli testet", prøvde den andre snuten seg, og jeg svarte at "selvfølgelig vet jeg det, jeg har ingenting å skjule".

På dette tidspunktet tok den ene snuten, som åpenbart var ung og fersk i gamet, seg en tur inn for å se seg litt rundt, og etter ca. 2 min. kom han ut igjen med en joint dirrende triumferende i hånden. "Du er arrestert mistenkt for brudd på narkotikalovgivningen" lirte han av seg med dårlig skjult skadefryd og ikke så rent lite stolthet.

Det endte med at begge ble taua, og at politiet fant det vi hadde gjemt i PC'en. Kameraten min, som på denne tiden hadde hatt litt for mye med onkel å gjøre, ble avhørt først, og ble etter avhøret plassert i cella rett overfor min. Derfor kunne han fortelle meg hva og hvor mye som ble funnet (1/2 gram amfetamin og 8 hyppere), så jeg kunne ta det på meg (skulle selvsagt bare mangle, siden det var jeg som påkalte onkels oppmerksomhet i første omgang).

Jeg satt hele natta og en god stund utpå morgenkvisten, og regna med straff for både oppbevaring og bruk, samt kjøring uten lappen og i påvirket tilstand. Men da min tur kom fikk jeg bare et klapp på skuldra og en unnskyldning for at det hadde tatt så lang tid, og et kort lite hyggelig avhør der jeg skrev under på at det var min narkotika som ble funnet. Etter at bilde og fingeravtrykk var i havn bar det ut på gaten igjen - uten så mye som en liten urinprøve.

Selv om ting gikk bedre enn de kunne ha gjort ble dette en dyr lærepenge for meg. Bilen til moren til kameraten min var ikke lenger forsikret, og jeg endte opp med å måtte betale de 70 000 bilen var verdt.

Flaut, ja... Men også lærerikt. Godt ting gikk som de gikk, og jeg er glad jeg hadde på sikkerhetsbelte. Da jeg så meg i speilet neste morgen oppdaget jeg at hele skulderen og halve brystet var mørkelilla fra sammenstøtet, en farge som holdt seg minst et par uker.

So don't use and drive.. And always wear your seatbelt.