Det som slår meg er at homofile og lesbiske mennesker dras mot presteyrket som fluer mot drit. Det må være noe alá "du får ikke leke med fyrstikkene Ola, det er ikke lov", man bare må teste. Jeg skjønner ikke helt hva de homofile tenker på når de vil bli prester, et yrke hvor det er en sterk tradisjon for at du er uvelkommen. Jeg drar ikke på besøk der jeg ikke er velkommen. Det er så veldig selvmotsigende. Hvorfor søker ikke de en annen gud som Buddha? Gud er vel den samme uansett religion.