..Og jeg utvikla ikke noen hemninger eller motforestillinger mot stoff eller særlig mange andre ting senere heller. Og da jeg ikke gadd å gå på ungdomsskolen lenger, begynte jeg tilfeldigvis å vanke med noen som bodde i et strøk hvor det bl a bodde mange sprøytenarkomaner. Jeg hadde testa alkohol, og syntes det var artig stort sett, så det var helt naturlig for meg å spørre om jeg kunne få teste en sprøyte med heroin også. Jeg klarte å få en fyr til å sette "jomfruskuddet" og syntes det var ganske fett. (Spyinga hadde jeg jo opplevd på alkohol allerede, så det skremte meg ikke noe særlig. Og med ca tredje skuddet spøy jeg ikke mer heller, så da var jo heroin bedre enn alkohol!) Og så testa jeg alt annet tilgjengelig ganske fortløpende. Null problemer for meg, hekta på heroin var jeg ikke før ca 5-6 år etterpå, men sosialt la jeg merke til at det ble litt færre en kunne være sammen med så snart "katta var ute av sekken" i de fleste miljøer. Det eneste som har plaget meg litt i alle disse årene, var alle de som ble lei seg og grein og sånn fordi jeg brukte andre rusmidler enn alkohol. Men det fenomenet var likevel aldri nok til å ville slutte, jeg tror kanskje det var fordi jeg er født med en liten "feil" i hjernen som gjør det vanskelig for meg å få veldig "dyp" kontakt med andre mennesker. (En autisme-light-variant kalles den ofte). Nå bruker jeg litt mindre stoffer enn da jeg var yngre, rett og slett fordi det er blitt mer slitsomt med alderen.