Først og fremst er det viktig å få fram at _all_ fysikk kun er teorier. Det er ikke som matematikk hvor alt er logisk og mulig å bevise. Man kan ikke bevise noe som helst i fysikk, men man må ved hjelp av observasjoner lage teorier som passer best overens med det vi ser. Derfor synes jeg det er fint at dosky forsøker å begynne en diskusjon om dette.

Og for å bygge videre på det vidarlo sier rett over meg, med henvisning til 2fy og 3fy:

Det finnes tre muligheter for hvordan universet vil utvikle seg, og alle kommer an på den totale massen (og dermed gravitasjonskreftene) av universet.
1. Massen er stor nok til at gravitasjonskreftene vil stoppe utvidelsen og der etter trekke alt sammen til et svart hull, som muligens kan føre til et nytt big bang. Dette er den pulserende teorien.
2. Massen er litt mindre enn i nr 1, og gravitasjonskreftene fører bare til at utvidelsen av universet stopper opp. Deretter vil det blir stående sånn for alltid.
3. Massen er for liten til nr 1 og nr 2, og utvidelsen av universet vil fortsette til evig tid.

Tenk deg at du har en ballong. Du tusjer på mange prikker og begynner å blåse den opp. Omtrent sånn utvider universet seg i dag. Enden av universet er plastikken, mens prikkene er solsystemer og galakser. Enden av universet betyr egentlig bare der det ikke finnes noe som helst enda, verken fotoner (lys) eller andre ting.

Det var fra 2fy og muligens 3fy. Videre er det jo alltid gøy å tenke litt over teorier, men da må man nesten ha noen observasjoner å bygge synsingen på. Jeg kunne feks startet en tråd om en teori som sier at universet er formet som en enorm erigert penis, men uten å ha observasjoner å bygge dette på vil min teori være verdiløs. Hvis du ønsker å få en god diskusjon rundt din teori dosky må du komme med noen observasjoner som du mener sannsynliggjør din teori.

edit:
Poenget er at vi ikke vet hvor mye masse som finnes i universet, derfor vet vi ikke om kreftene er sterke nok til å stoppe utvidelsen.