Norges samfunn er idag bygd på kristne verdier og på et kristent moraletisk grunnlag. Samtidig skiller vi veldig mellom religion og samfunnspolitikk, kontra islam. Dette fungerer jo etter mine øyner veldig bra, og vi har ytringsfrihet, noe som er av skjelden vare på denne jorden.


Dette med at vi er medlem av den norske statskirken, blir mer en tradisjon og et samfunnsrituale, på samme måte som at vi gifter oss, går i kirken på julaften etc. Vi tenker egentlig ikke på, hva betydningen av disse handlingene er. Vi gjør dem fordi det er "normalt".
Dette betyr at vi kanskje blander religion og samfunn likevel?

Jeg mener de som fremstiller seg selv som "kristen", ikke bør være skråsikker på at deres tolkning (om jeg tør kalle den konservativ) er den rette!

Bibelen er etter mitt syn den best bevarte literatur enheten vi idag har og setter du deg ned, leser den, og ikke tolker den bokstavelig, kan den gi deg en MEGET god pekepinn på hvordan du bør te deg, hvilke valg man skal ta, for å få et bra og lykkelig liv!

EDIT: Personlig, vil jeg kalle meg kristen og stolt av det! Dette fordi jeg i vanskelige stunder i livet, støtter meg til bibelen og troen på at det er noe som er større enn meg, Gud!

Jeg tror ikke et snev på at Jesus gikk på vannet f.eks. Dette er etter min tro, et språkelig bilde\metafor for å understreke det gudommelige.

Mennesket trenger noe å støtte seg til. Noe som er større en det selv!