For å bli psykolog i Norge må du ha ex.phil (og ex.fac tror jeg). Dessuten må du ha tatt noe som heter introduksjonsstudiet. Det inngår ofte i Psykologi grunnfag som undervises på alle universitetene i Norge og er åpent de aller fleste stedene (alle med bestått studiekompetanse kommer inn). Etter introduksjonsstudiet (ca 15 vekttall (20 vekttall tilsvarer et års fulltids studier) må du ha gode nok karakterer til å komme inn på det som kalles profesjons-studiet. Det betyr at du er psykolog når du er ferdig. I Norge er det vanvittig vanskelig å komme videre fra introduksjons-studiet til profesjonsstudiet. I bergen regner man med at det er meldt opp ca 1400 studenter (medregnet privatister) til grunnfaget i psykologi. Ikke alle vil bruke det til å begynne på profesjons-studiet, men ganske mange vil. Det blir tatt opp 36 studenter i halvåret i bergen.

Men mulighetene i utlandet er mange. Danmark, Sverige og Storbritania har utdanninger som for det meste er likestilt med psykolog-utdanningen her hjemme. Psykolog-studiet i Budapest, Ungarn har også en slags garanti fra UiO om at man er garantert psykolog-tittel i Norge. Likevel er det en rekke land som er vanlige å ta utdanningen i. Polen og Tyskland er veldig lette å komme inn på, men et blod-slit fra ende til annen. Likevel er det viktig å sjekke om utdanningen kan likestilles med den i norge med et universitet. Om det er en utdannelse på høgskole eller universitet burde ikke ha noe å si så lenge du får det godkjent i Norge, men skal du jobbe i utlandet, kan det ha noe å si på hvordan arbeidsgivere rangerer skolene.

Psykologer tjener godt, men det avhenger helt av hva slags jobb du får, om du jobber i det private eller offentlige osv. Psykologer kan jobbe i bedrifter, helsetjenesten, sykehus, med forskning, innen medie osv.